Avduket motstandsmannen Reidar Olsens plass

På selveste frigjøringsdagen 8. mai avduket byråd Eivind Nævdal-Bolstad navneskiltet til Reidar Olsens plass sammen med krigsheltens sønn, Terje Olsen.

Under skiltet Reidar Olsnes plass: Fra v: sønnene Reidar og Terje Olsen og  byråd Eivind Nævdal-Bolstad
Avduket motstandsmannen Reidar Olsens plass. Fra v: Reidar Olsen, Terje Olsen (sønnene til Reidar Olsen) og byråd Eivind Nævdal-Bolstad. -La oss aldri glemme de ofrene han og hans like gjorde for vår frihet, sa Nævdal-Bolstad under avdukingen.
Bilde: Anne Kringstad

Motstandsmannen Reidar Olsen ofret livet under den tyske okkupasjonen. 28 år gammel ble han 24. november 1944  torturert til døde av tyskerne i Gestapo-huset i Veiten. 

– Olsen hadde mot og vilje til å kjempe for frihet og rettferdighet selv når risikoen var stor. Uten motstandskjempere som Reidar Olsen ville Norges historie sett annerledes ut. Denne plassen er et verdig minne over han liv og uselviske handlinger, og et viktig bidrag til  at kommende generasjoner forstår betydningen av innsatsen hans, sa Nævdal-Bolstad.

Bilde av Reidar Olsen
Reidar Olsen
Bilde: Privat

Aktiv motstandsmann

Grufulle inntrykk som frivillig i styrkene på Voss i 1940 gjorde at Olsen gikk inn i sabotasjeorganisasjonen SABORG. Organisasjonen utførte sabotasjeaksjoner mot tyske installasjoner, krigsindustri og tropper.

Etter hvert ble han leder av SABORGs likvidasjons-gruppe som skulle likvidere farlige angivere.

Reidar Olsen deltok også i smugling av motstandsfolk til Storbritannia og var involvert i produksjonen av den illegale avisen Norsk vilje, som etter hvert ble trykket hjemme på hans eget stuebord.

– Jeg er stolt over å kunne kalle ham min far, sa sønnen Terje Olsen under avdukingen.

byråden taler til publikum . Svarte firkantede steinar på plassen, bygninger og vaiende flagg i bakgrunnen under en blå himmel
Mange hadde møtt opp for å hedre motstandsmannen Reidar Olsen på den store dagen.
Bilde: Anne Kringstad

Særlig eksempel til etterfølgelse

Gestapo-museet har innlemmet fortellingene om Olsen i formidlingen sin om motstandskampen i Bergen fordi de mener han er et særlig relevant eksempel på undertrykkelsen og torturen som foregikk i Gestapo-huset, og fordi motet og innsatsen han la ned er et særlig eksempel til etterfølgelse. Gestapo-museet har lenge ønsket for å gi dette byrommet navnet Reidar Olsens plass.

Styreformann for Gestapo-husets venner Tor Johan Ropeid stilte spørsmål ved om det også i dag finnes holdninger som kan føre til et antidemokratisk samfunn. 

– Ikke lukk øynene. Ikke glem Reidar Olsen og alle de andre som kjempet for et likeverdig samfunn!, oppfordret han.

Står bak forslaget

Chris Jørgen K Rødland, Karl Eidesund, Janne Gro  Rasmussen og Erik Abrahamsen (H), Anne-Margrethe Bollmann (BL), Ann Jorunn Hillersøy, Didrik Lexau og Elin Ådlandsvik (INP) fremmet representantforslaget om å kalle opp plassen etter ham.

– Reidar Olsen var ikke født som helt, men var en som tok ansvar, og bidro til at vi i dag lever i et fritt og demokratisk Norge, sa Chris Rødland under avdukingen.