Bergen legevakt øvde sammen med Helse Bergen, sjøforsvaret, politiet, brannvesenet og flere andre på sivilt-militært samarbeid og kommunikasjon. På øvelsesdagen deltok rundt 70 frivillige som markører, som ble sminket og utkledd som skadede personer.
På Haakonsvern ble markørenes skader vurdert av helsepersonell og sendt videre i ambulanser til enten Bergen legevakt, eller akuttmottaket på Haukeland sykehus.
Både ved Bergen legevakt og i Etat for helsetjenester ble det satt krisestab. I etatens beredskapsstab ble det trent på koordinering av logistikk og bemanning, og på informasjonsdeling.
Bilbrann, eksplosjon og skyting
– Scenariet i øvelsen var todelt med bilbrann etterfulgt av eksplosjon og to gjerningsmenn som skjøt inne i et boligbygg. Dette ble valgt for å produsere et høyt antall skadde med traumer, som stiller krav til koordinering og samhandling, forklarer Hårek Leifson Pettersen som er beredskapsrådgiver i Seksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune.
Pettersen var Bergen kommunes representant i gruppen som planla og organiserte øvelsen. Han forklarer at øvelsesmålet var å teste sivilt-militært samarbeid og kommunikasjon mellom de ulike instansene.
– Kommunen ønsket å øve på kommunikasjon mellom ulike enheter, håndtering av massetilstrømning til Bergen legevakt, samt håndtering av krigsrelaterte skader. Bergen kommune bidro med legebil og helsepersonell ute på skadestedet, i tillegg til ressurser fra brannvesenet.
Etaten deltok med egen beredskapsgruppe
I Etat for helsetjenester deltok en egen beredskapsgruppe, som setter krisestab ved større hendelser.
– Selv om legevakten i dette tilfellet var hendelseseier, var vår rolle i administrasjonen å støtte dem med strategiske vurderinger omkring å aktivere andre deler av tjenestene i etaten. Etaten har en del tjenester som kan komme til nytte når det for eksempel er behov for mange sengeplasser, forklarer etatsdirektør Nils-Petter Borge.
Underveis i øvelsen ble både beredskapslager og Vurderingskontoret for voksne og eldre koblet på for å eventuelt håndtere mange utskrevne pasienter fra sykehus over til etatens institusjoner.
– Det gikk fort å få oversikten fra vurderingskontoret om hvor mange sykehjemsplasser vi hadde ledig. Dermed var vi godt rustet til å håndtere eventuelle masseutskrivelser fra sykehuset.
Borge løfter i tillegg frem logistikk og transport som viktige elementer for å løse følger av potensielle hendelser som dette.
– På veldig kort tid hadde vi avtalt med transportør om å hente og distribuere senger fra lageret vårt. I tillegg sto vi klare med smittevernutstyr og annet nødvending materiell.
– Samarbeid er en nøkkelfaktor
Arild Iversen, medisinsk fagsjef ved Bergen legevakt, fremhever samarbeid mellom instansene som et viktig øvingsmål.
– Før øvelsen hadde vi planlagt å undersøke og evaluere ulike deler av driften ved legevakten. Det gjaldt varslingssystemer, kommunikasjons- og samhandlingsrutiner eksternt og internt, hvilken reservekapasitet vi har, hvordan det gikk med transport av pasienter og hvordan det er var å få plass til alle pasientene inne i legevaktens lokaler.
Ettersom beredskap har fått økt oppmerksomhet poengterer Iversen viktigheten av at legevakten er med på øvelser som denne.
– Siden legevakten har en sentral rolle i den akuttmedisinske kjeden, er det naturlig for oss å være med på slike øvelser. Heldigvis, får vi si, har vi liten erfaring med masseskadesituasjoner. Det er derfor ingen tvil om at det er nyttig for oss å bli bedre på nettopp dette.
For Iversen er samarbeid med andre instanser viktig.
– Ved store ulykker eller andre hendelser som involverer flere aktører og mange berørte, er samarbeid en nøkkelfaktor for å oppnå best mulige resultater.
– Øvelser er ikke over før læringspunkt er utnyttet
Nå når Hårek Leifson Pettersen har oppsummert øvelsen, sitter han igjen med både gode inntrykk og noen punkt til listen over forbedringer.
– Kommunens deltagende enheter fikk et godt læringsutbytte og solid kompetanseheving. Det er alltid mange detaljer som kan bedres og utvikles under og etter slike øvelser. Øvelser er ikke over før læringspunktene er utnyttet, og bedre måter å gjøre ting på er etablert.
Ved Bergen legevakt var det mange gode tilbakemeldinger blant dem som deltok.
– Vi har plukket opp noen verdifulle erfaringer som vi har tatt med oss videre, sier Arild Iversen.
Øvelser skaper tillit
Etatsdirektør Nils-Petter Borge legger til at kommunikasjonen internt i kommunen fungerte godt gjennom hele øvelsen.
– Øvelsen viser at Bergen kommune er godt rustet til å håndtere store hendelser, og at samarbeid på tvers av virksomheter er avgjørende for å sikre befolkningens trygghet.
Hårek Leifson Pettersen sier seg enig.
– Øvelser som dette skaper tillit mellom aktørene. Slik situasjonen i verden er i dag, er tillit en verdi vi må ta godt vare på. Øvelser med flere beredskapsaktører styrker denne tilliten.
Les også
Sak i forkant av beredskapsøvelsen
Helse Bergens sak om beredskapsøvelsen (helse-bergen.no)