Kveldsbilde fra den Blå Stein på Torgallmenningen.
Områder langs den såkalte «lysløypen» gjennom sentrum, kollektivholdeplasser og veien hjem fra byen trekkes fram som steder hvor mange føler seg utrygge i ny rapport fra Nok. Bergen.
Bilde: Unsplash

Ny kunnskap skal styrke arbeidet for en tryggere by

En ny kartlegging viser at mange unge syns det er utrygt i Bergen sentrum om natten. Rapporten peker på rus, vold og seksuell trakassering som viktige årsaker.

Det skal føles trygt å oppholde seg i Bergen sentrum. Trygghet er en grunnleggende forutsetning for god helse, trivsel og livskvalitet. En ny kartlegging utført av kompetansesenteret Nok. Bergen viser at mange synes det er utrygt i bylivet på nattestid. 

Bilde av Charlotte Spurkeland, Trine Lise Næss Bøe og Anne Merete Ødven foran rådhuset i Bergen.
Byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, Charlotte Spurkeland (H) fikk overlevert rapporten fra faglig veileder Trine Lise Næss Bøe (midten) og daglig leder Anne Merete Ødven (til høyre) i Nok. Bergen.
Bilde: Lars Ove Breivik

Kartleggingen bygger på intervjuer, fokusgrupper og en spørreundersøkelse med 438 unge. Nær halvparten av de som svarte, oppgir at de føler seg utrygge i varierende grad når de er i sentrum etter klokken 23. Én av fem opplever utrygghet ofte eller alltid.  

Rapporten viser en sammenheng mellom opplevd utrygghet og rusmidler. Alkohol trekkes fram som den viktigste årsaken, men mange informanter peker også på økt bruk av kokain i utelivet. Berusede personer, store folkemengder, dårlig oversikt og mørke områder gjør at mange føler seg utrygge ifølge rapporten.  

Særlig perioden rundt stengetid for utestedene da skal mange mennesker skal hjem samtidig trekkes frem. Områder langs den såkalte «lysløypen» gjennom sentrum, kollektivholdeplasser og veien hjem fra byen trekkes fram som steder hvor mange føler seg utrygge.

Kvinner og menn frykter ulike hendelser

Kartleggingen viser at kvinner og menn opplever utrygghet på ulike måter. Kvinner oppgir i større grad frykt for seksuell trakassering og seksuelle overgrep, mens menn i større grad er bekymret for vold. Skeive, personer med minoritetsbakgrunn og de yngste i aldersgruppen trekkes fram som særlig sårbare grupper.  

Mange unge kvinner forteller at de tar forholdsregler når de går hjem alene. De velger opplyste ruter, unngår mørke områder og forsøker å holde kontakt med venner underveis.  

Veien hjem oppleves som utrygg

Rapporten peker også på at mange av de trygghetsskapende tiltakene, som Natteravnene, avsluttes før behovet er på sitt største. Samtidig etterlyser unge bedre kollektivtilbud på torsdager, mer belysning og flere tiltak som kan bidra til en tryggere hjemreise.

Viktig kunnskap for kommunens arbeid

Byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold, Charlotte Spurkeland (H), mener rapporten gir viktig kunnskap til kommunens videre arbeid.

– Bergen skal være en trygg by hele døgnet, og når så mange unge sier de føler seg utrygge på nattetid og særlig på vei hjem er dette noe vi som politikere må ta på alvor og gjøre noe med, sier Charlotte Spurkeland.

Hun mener funnene viser hvor viktig samarbeid er mellom kommunen, politiet, utelivsbransjen, frivillige organisasjoner og andre aktører.

– Bergen kommune har allerede mange gode samarbeidspartnere som bidrar til trygghet i bylivet. Nå handler det om å bygge videre på det som virker som mer belysning i gatene, styrke samarbeidet og rette innsatsen mot situasjonene og tidspunktene der unge føler seg mest utrygge, sier byråd Charlotte Spurkeland.

Foreslår flere nye tiltak

Rapporten foreslår en rekke tiltak som kan bidra til å styrke tryggheten. Blant forslagene er økt tilstedeværelse av trygge voksne rundt stengetid, bedre belysning i sentrum, mer forebyggende arbeid mot seksuell trakassering og et pilotprosjekt med trygghetskonseptet «Ask for Angela» på utvalgte utesteder.  

Bilde av et eksemplar av rapporten som ligger på bakken.
Rapporten er utarbeidet av Nok. Bergen, som er et kompetansesenter mot seksuelle overgrep. KORUS Bergen har bistått med veiledning. Karleggingen har benyttet såkalt HKH-metodikk.
Bilde: Lars Ove Breivik

Om metodikken

Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH er utviklet fra metoden “Rapid Assessment & Response (RAR)”, et verktøy utviklet av Verdens Helseorganisasjon. HKH-metoden er utviklet og tilpasset norske forhold av KORUS Bergen, i samarbeid med Utekontakten i Bergen kommune.