Danckert Danckertsen Krohn (1726-1795) var kjøpmann i Bergen. Forretningene hans gikk svært godt, han ble utnevnt til hoffagent og eide store landområder sentralt på Vestlandet.
Herr Krohn ble enkemann tidlig, da Anna Pegelau (1735-1756) døde etter bare tre års ekteskap. Han giftet seg på nytt året etter. Han fikk ikke barn i noen av sine ekteskap. Sammen med sin annen hustru, Johanne Margrethe von der Ohe (1728–1804), opprettet han en ideell stiftelse. Denne rause gaven sikret hjelp til flere generasjoner med vanskeligstilte mennesker i Bergen.
Det ble satt opp en staselig bygning i senbarokk stil i Kong Oscars gate, bekostet av Danckert Krohns stiftelse. Her kunne eldre trengende fra borgerskapet få bo, i tillegg til et par verdig trengende fattiglemmer.
Ettersom Danckert og Johanne Margrethe ikke hadde barn, ville de sikre at navnet Krohn skulle bli husket i Bergen. Nå, 230 år etter den rike kjøpmannens død, høres fremdeles navnet hans i byen. Bygningen han fikk oppført har skiftet innhold med årene, men huset bærer fortsatt Krohn-navnet. Nå har det vært fredet i nesten hundre år. En gate i nærheten ble oppkalt etter den bergenske velgjøreren i 1902.
I 1971 ble det gjennomført store endringer i driften av huset. Aldershjemmet ble lagt ned og bygningen ble restaurert. Bergen kommune tok samtidig over bygningen, mens stiftelsen fremdeles eier grunnen. Restaureringsarbeidet ble tildelt et gjevt diplom fra den internasjonale kulturvernorganisasjonen Europa Nostra. Frem til 2018 inneholdt bygningen et alderssenter og fra da av har det vært kulturhus i de gamle lokalene.
La oss gå inn i kulturhuset
Danckert Krohn med sin frue Johanne Margarethe fikk malt portretter av seg, av den svenske omreisende portrettmaleren Anders Bergius (1718-1793). I 1773 kom maleren til Bergen, hvor han produserte en mengde malerier av prominente borgere i de tre årene han oppholdt seg i byen.
Maleriene av her og fru Krohn viser to velkledde og vennligsinnede mennesker. Bergius malte sine portretter etter en viss oppskrift. Vi kan likevel ane hvordan de to bergenske velgjørerne så ut og hvilken måte velstående personer kledde seg på våre kanter i siste halvdel av 1700-tallet.
Stiftelse med eget våpenskjold og kunstkledde vegger
Kulturhuset Danckert Krohn oser av historie og kultur. I stue etter stue henger nyere kunstverk fra Bergen kommunes kunstsamling i skjønn forening med malerier fra 1700-tallet. Det er samlet eldre møbler og gjenstander som gir interiøret et historisk sus. Stiftelsen har til og med sitt eget våpenskjold, og originalen er godt bevart.
Det gamle våpenskjoldet til Danckert Krohns stiftelse henger fremdeles i bygningen. Våpenskjoldet er malt på en treplate. Med slitne kanter og fra blå bunn, trer et mønster i gult og rustrødt frem. Skal man prøve seg på en tolkning av symbolene i skjoldet, kan man tenke seg at kronen øverst i bildet spiller på etternavnet Krohn. På hver side av kronen er en form som kan sees som englevinger, og det kan oppfattes som både beskyttelse og godhet. Vi finner også skjematiske bilder av smykke, fugl, blomster og stjerne.
Nåtiden er her
Kunstneren Birk Nygaard står for det nyeste bidraget til det så mangfoldige kunstuttrykket ved Danckert Krohn kulturhus. Utendørs ved den gamle inngangen til kulturhuset inviterer det ferske kunstverket forbipasserende og brukerne av huset til en liten kunstopplevelse i hverdagen. Under Kulturnatt 12. september ble kunstverket tatt i bruk ved solnedgang. Kunsten ble tilført lys, skuespill og musikk og ga de fremmøtte helt nye opplevelser.
Tvífalt består av kvartsstein med elementer som gir lys. På en base av steiner stiger formene frem, og en besvergelse er risset inn i et bånd av metall. Kunstneren har hentet det gamle formularet i runeskrift fra Bryggens museums samlinger. Tittelen Tvífald kan vise til det andre formularet fra runene, som skal beskytte mot tusser og troll. -og så sannelig, på naboveggen til kulturhushagen er det malt et gedigent troll. Dette kan vel ikke være tilfeldig?
Det fletta nye kunstverket viser tilbake til eldgamle tekster. Det er fristende å sammenligne dette kulturmøtet mellom fortid og nåtid, med den moderne rehabiliteringen av det gamle huset.