På 1870-tallet flyttet 17 år gamle Ambrosia Tønnesen fra Ålesund til Bergen. Her arbeidet hun som lærer, samtidig som hun studerte maleri på kveldstid. Etter hvert økte Ambrosias interesse for hardere materialer, og snart gikk ferden ut i Europa for å skape seg en karriere som billedhugger.
I 1910 flyttet Ambrosia tilbake til Norge. Da hadde hun bodd flere tiår i Paris. Hun kjøpte en eiendom på Minde og fra før hadde hun et landsted i Fana. Hun arbeidet hardt og fikk mange oppdrag. I Bergens offentlige rom finner vi i dag mange av hennes byster og relieffer i naturalistisk stil, i tillegg til noen skulpturer i helfigur.
På Minde finner vi i dag Ambrosia Tønnesens plass, stedet som også kalles trikkesløyfen. Huset hennes ble flyttet herfra til Hordamuseet på Stend, som har inkludert det i sine samlinger. Huset fungerer i dag som kunstnerbolig.
J. C. Dahl i front
Hvis vi løfter blikket mot Vestlandske Kunstindustrimuseums front, Permanenten, kan vi se skulpturen som Ambrosia Tønnesen selv anså som sitt hovedverk. I en nisje i veggen er bronsemonumentet over maleren J. C. Dahl (1788-1857) plassert. Helt siden 1902 har skulpturen kunnet skue utover Bergen sentrum fra sin sentrale, men likevel så tilbaketrukne plass i museumsveggen.
J. C. Dahl har fått denne ærefulle plasseringen ettersom han «fant opp» det nasjonalromantiske maleriet i Norge. Dahl malte motiv fra det såkalte ideelle norske landskap. Ut fra skisser malte han natur som skulle vise det som var typisk norsk.
Da nasjonalstatene i Europa var i emning på 1800-tallet, ble det viktig å finne solide kjennetegn for hvert land. Nasjonalfølelsen skulle styrkes, blant annet gjennom økt oppmerksomhet rundt felles språk, kultur og bakgrunn.
I maleriet «Bjerk i storm» (1849) danner Dahl et bilde av nordmenn som et seigt og hardført folkeslag. Både trær og mennesker klamrer seg fast i de bratteste og mest karrige fjellsider. Nordmenn bukker ikke under av at vinden rusker litt i dem, nei.
Den siste repslager på Nordnes
Ved inngangen til Nordnesparken fra Haugeveien står det en bauta. På den er det festet et relieff av en mann vist i profil.
Christian Campell Andersen (1860-1927) var repslager og laget blant annet tauverk til seilskip. Da seilskutene ble erstattet av dampskip, omstilte bedriften seg og gikk over til å lage garn til sildefisket. Reperbanen på Nordnes var i drift i over 100 år, og ble revet i 1917.
I tillegg til å ivareta forretningene sine, var Campbell Andersen aktiv både i foreningslivet og i politikken. Han hadde posisjoner i Bergen kommunes formannskap og bystyre, og han var også innom Stortinget.
Bautaen over repslageren har ikke stått på Nordnes så veldig lenge. I 2019 ble steinen flyttet fra familiegravstedet til familien til Campbell Andersen på Møllendal. Nå står den ved Campbell Andersens gamle adresse på Nordnes. Boligen ble fredet tidlig, men brant ned til grunnen under krigen. Da hadde okkupantene overtatt huset og i løpet av en lystig aften mistet de kontroll over ilden.
Etter Campbell Andersens død fikk Ambrosia Tønnesen oppdraget med å lage et relieff i bronse til hans minne. Hun viser ham som en sterk mann som ser fremover.
Claus Fasting ved biblioteket 1924
Claus Fasting (1746–1791) var en kjent kulturperson i sin tid. Han var både forfatter, redaktør og musikant. Han studerte i København og i Oslo. I 1777 dro Fasting tilbake til hjemstedet Bergen og ble der resten av sitt liv.
Fasting arbeidet som politiaktor, før han til slutt ble rådmann. Det sies at han var en streng mann, men skal ha vist forståelse for de mindre heldige i samfunnet. Han var også med å stifte det vi i dag kjenner som Bergen Filharmoniske Orkester.
Det hefter en romantisk skandale ved Fastings navn. Det oppsto varme følelser mellom ham og en svært ung elev. Sørgelig nok hadde den unge jentens mor også romantiske forhåpninger til Fasting. Da moren forsto hvem Fasting hadde kastet sine øyne på, flyttet hun fra byen med datteren på slep. Hun sørget for at Fasting satt igjen med et rykte som en farlig forfører. Det sies at denne hendelsen drev ham mot sin tidlige død.
Fasting bosatte seg på Sydneshaugen og der skapte han et moderne hageanlegg, inspirert av Hyde Park i London. Ved Universitetsbiblioteket står det fremdeles lindetrær fra alléene som Fasting plantet. Neste eier kalte eiendommen for Fastings Minde, og slik er det fremdeles.
(Claus Fasting konserveres i 2025 og er tilbake på sin sokkel ved biblioteket vinteren 2026).
Sjømannskirkens far
Johan Storjohann (1832-1914) ble født i Bergen og utdannet seg til prest. Han er mest kjent for å ha grunnlagt Sjømannsmisjonen i 1864, eller som det den gang het; Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne. Dette var forgjengeren til Sjømannskirken.
Han brukte også tiden sin som skolemann, forkynner og bibelforsker. I 1871 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin innsats i Sjømannsmisjonen.
Bysten over Johan Storjohann ble avduket i 1926. Siden 1983 har presten stått i en gressbakke ved Nykirkeallmenning og ser rett over på Nykirken. Han har tidligere vært plassert i krysset ved Fosswinkels gate / Hermann Foss gate. Storjohann skal alltid følge dit hvor Sjømannsmisjonens lokaler i Bergen er plassert.
Jebsen-monumentet 1946 Ytre Arna
I en bratt skrent i Ytre Arna er det anlagt en trappepark med planter og platåer. Øverst i parken er det en plass av stein, med benker og et monument over industrigründerne Jebsen-brødrene.
Ambrosia Tønnesen fikk oppdraget med å lage de tre relieffene av brødrene Jebsen, Peter (1824-1892), Johan (1827-1920) og Jürg (1831-1901). Parkanlegget åpnet til Arne Fabrikker sitt 100-årsjubileum i 1946.
I 1846 grunnla Peter Jebsen landets første mekaniserte bomullsveveri i Ytre Arna, og utviklet tekstilproduksjonen videre sammen med brødrene sine. Arne fabrikker ble en av landets største tekstilprodusenter. Rundt industrien i Ytre Arna vokste det frem et helt samfunn med boliger, skoler, parker og forsamlingshus.
På det meste hadde Arne fabrikker 1200 ansatte. Fra 1960-tallet begynte nedgangstidene for tekstilproduksjonen i Ytre Arna, og gradvis forsvant aktiviteten i fabrikkene.
Skulpturvandring med Ambrosia
Tønnesens byster og skulpturer er å finne nesten over alt i Bergen, både inne og ute. På teateret DNS finner vi Ole Bull i helfigur inne i foajeen. Skal du en tur med Fløibanen, kan du samtidig se en byste like ved vognene på nedre stasjon. Inne i Bergen Offentlige Bibliotek er en marmorbyste av Amalie Skram plassert.
Flere av Ambrosia Tønnesens kunstverk er plassert i friluft i de offentlige rommene. Man kan få med seg de fleste av dem i, og i nærheten av Bergen sentrum. De resterende arbeidene krever en tur ut i bydelene.
Utendørsskulpturer av Ambrosia Tønnesen i Bergen:
- J. C. Dahl 1902 Permanenten, Byparken
- Ole Irgens 1906 Fjellveien
- Klaus Hansen 1908 Kroken
- Peter Dass og Dorothe Engelbretsdotter 1911 Domkirkegården
- Edvard G. Johannesen 1918 Nordnesparken
- Claus Fasting 1924 Bergen offentlige bibliotek
- Wollert Konow 1925 Kommunehuset på Nesttun
- Pastor Storjohann 1926 Nykirkeallmenningen
- Christian Campbell Andersen 1927 Haugeveien
- Wollert Konow 1933 Fanaveien ved Stendavatnet
- Haakon Wallem 1942 Nordnæsdalen i Fyllingsdalen
- Brødrene Jebsen 1946 Peter Jebsens veg ved Kulturhuset
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.