Bergen museum ble stiftet for 200 år siden, så i år skal det jubileres på Nygårdshøyden. På plassen foran Universitetsmuseet fra 1865, eller Naturhistorisk museum, som de fleste sier, troner grunnleggeren av Norges nest eldste museum. Ved føttene hans hviler en gigantisk granittløve.
Stortingspresident og museumsmann
Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849) var en engasjert borger. Christie var ikke bare museumsmann, han var også Norges første stortingspresident. Han hadde blant annet en sentral rolle i forhandlingene på Eidsvoll i 1814, og har fått mye av æren for at Norge bevarte sin selvstendighet i unionen med Sverige.
Christie hadde ideen til å opprette et museum på Nygårdshøyden. Han deltok personlig i innsamlingen av gjenstander og bygget opp et omfattende arkiv. Planene for hva museet skulle inneholde er av de mest omfattende i de norske museumsetableringene.
Det ble mange reiser rundt på Vestlandet for Christie. Her samlet han inn blant annet oldsaker, kart over merkelige steder og levninger av den katolske kultus, for å nevne noe. Ved å studere museumsobjekter skulle det kastes «Lys i den norske Historie».
Det var ikke bare gamle gjenstander som interesserte Christie. Han samlet også inn sagn og eventyr fra tidligere tider og fikk skrevet dem ned. I ordboken «Dictionarium» samlet han ord fra bygdene. Ordsamlingen hans er den mest omfattende i sitt slag før Ivar Aasen ga ut sin “Ordbog over det norske Folkesprog” i 1850.
Bergen museum blir ansett som forløperen til Universitetet i Bergen (1946). Nå er museumssamlingene en del av universitetet, og er delt i kulturhistoriske- og naturhistoriske samlinger.
Landets eldste minneskulptur
Skulpturen av Christie blir kalt Christiestøtten og den ble avduket på Torgallmenningen 17. mai 1868 etter en landsomfattende innsamling. Dette er Bergen kommunes eldste skulptur, og Christiestøtten har også æren av å være landets aller første portrettstatue.
Christiestøtten er laget av den norske billedhuggeren Christopher Borch (1817–1896). Borch er ellers mest kjent for å ha tegnet løvene foran Stortinget i Oslo.
Christie blir vist som en kappekledd mann som kan minne om statuer fra antikken. Kunstneren fremhever de verdige sidene ved Christie. I hånden holder han et eksemplar av Grunnloven, som han var med å utforme.
Bergensbrannen i 1916 raserte store og sentrale deler av byen. Christiestøtten ble som så mye annet skadet i brannen og ble plassert på et lager.
Gjenoppstår foran sitt eget museum
Da Bergen museum skulle feire 100-års jubileum i 1925, var tiden inne for å hente frem Christiestøtten igjen. Foran museumsbygningen var det kommet til en flott ny plass, og den ble skulpturens nye hjem. Fra sin sokkel på Muséplass har Christie nå skuet ned mot byen under seg i 100 år. Med blikket kan han følge den rette gaten som bærer hans navn, Christies gate.
Christiestøtten med løve
I 1926 fikk Christiestøtten selskap av en løve, laget av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879-1965). Løven i Bergen er ikke ulik de som vi finner på Løvebakken i Oslo.
Vi kan tolke museumsløven som en hilsen til billedhugger Borch som formet både Stortingsløvene og Christiestøtten, men den er aller mest et tungt symbol for verdighet og statsmakt.
Christie har blitt takket for sin innsats i samfunnet med å gi navn til gater, en park og flere skulpturer. I dag er nok løven mer kjent for byens befolkning enn mannen som står på sokkelen over ham. «Vi møtes ved løven» er et kjent utsagn for studenter og beboere på Høyden.
Kilde: NOU 1996: 7 Museum Mangfald, minne, møtestad
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.