Hit eit steg og dit eit steg… I disse dager vender elever og lærere tilbake til skolene sine. Mer eller mindre motiverte skal de gyve løs på 190 skoledager med læring og sosialisering. Ved de fleste skolene finnes det kunstverk som er ment å inspirere omgivelsene.
Til å ta og føle på
I enden av et godt etablert boligområde ved Paradis, finner vi Tveiterås skole. Den var ny i 2023 og har erstattet den gamle skolen fra 1971. Den var blitt både sliten og upraktisk.
Tveiterås skole er spesialskole for 40 elever. Da den nye skolen ble planlagt, var det viktig å passe på at elevenes behov ble dekket i størst mulig grad. Kunstverkene som skolen ble tilført i forbindelse med byggeprosjektet har også tatt høyde for brukergruppens styrker og begrensninger. Kunsten er blant annet planlagt uten skarpe kanter og den kan oppleves fra sittehøyde.
Per Lysgaards (1958- ) “Regnbølge” er et keramikkrelieff og er brent med fargelysende glasur. Kunstverket dekker en sidevegg i skolens amfi og fortsetter videre inn i kantinen. Kunstneren leker seg når han viser sammenhenger mellom bølgelengder og de fargene vi ser. Rødt har den lengste bølgelengden og blå den korteste.
For oss som ikke er så vel bevandret i bølgelengdenes hemmeligheter, fremstår kunstverket som et behagelig, inkluderende og inspirerende kunstverk. Man får lyst til å kjenne på de blanke og glatte keramikkflisene, og en kan la hånden følge den bølgende bevegelsen i keramikkflisene. Denne kunsten er til å ta og føle på!
Det er et mysterium at noe så hardt som brent leire kan føles så silkeglatt. Regnbølgen på Tveiterås kan oppleves som solskinn, regnbue eller som bølger, - det er opp til øyet som ser og hånden som føler.
Dette er værvarslinga for Vestlandet
Møhlenpris skole er en undervisningsbygning med betydelig flere år i bagasjen enn det Tveiterås skole har. Arkitekt Kaspar Hassel tegnet skolen, og i 1912 kunne 1028 elever ønskes velkommen. Det var mange barn i Bergen på begynnelsen av 1900-tallet. Arkitekt Hassel laget tegninger til flere store skoler i byen på denne tiden, blant annet Rothaugen (1911), Nygård (1918) og Sydneshaugen skole (1921).
Hassels ideer ble ansett som gode forbilder for tidens skoler, men det må vedlikehold til for å holde standarden oppe. I 2017 åpnet Møhlenpris skole på nytt etter en større rehabilitering. I forbindelse med oppgraderingen, fikk skolen ny kunst.
Kunstneren Bjørn-Kowalski Hansen (1979- ) gjøv løs på oppdraget med å skape en ny jernport til den over 100 år gamle skolen. Det er en intellektuell tvist i dette kunstverket. Porten består av 100 staver i ulike lengder. Lengden på stavene tilsvarer nedbørsstatistikken fra Bergen de siste 100 årene. Man kan i tillegg ane omrisset av paraplyer på porten, som kan oppfattes som et lite hint om hva statistikkstavene skal bety.
Bevegelighetstrening på Laksevåg
Med upåklagelig utsikt over by, fjord og fjell, ligger Holen skole som gedigne byggeklosser opp langs en bratt skrent på Laksevåg. Den opprinnelige Holen skole var fra 1920, og etter en omskiftelig historie i 101 år, tok en ny skolebygning over i 2021.
Den nye skolen er fylt med kunst både inne og i uterommene. I en av skolens hager står en høy metallstang med brutte sirkler montert øverst. Reinhard Haverkamp (1954- ) er kunstneren bak den slanke skulpturen. Han er særlig interessert i kinetisk kunst, kunst som beveger seg.
Skulpturen i Holen skoles uterom er formet i metall. Kunstverket er abstrakt, det viser ikke til en konkret ting vi kan kjenne igjen rundt oss. De fire metallformene øverst på skulpturen lar seg bevege av vinden og vi kan oppfatte kunstverket forskjellig, alt etter hvordan dagslys og elektrisk lys treffer formene i skulpturen.
Tittelen på kunstverket er Torus. Kunstneren vil kanskje lokke oss inn i geometriens irrganger med kunsten sin? Torus-skulpturen består av fire former som tilsvarer det matematiske begrepet med samme navn. Kunstverket på Holen skole kan man betrakte som en vakker og skiftende form, men vi kan også bli inspirert til å sette oss inn i det noen kan oppfatte som en smule komplisert matematisk formel.
Øynene våre vil automatisk sette sammen alle fire torus-formene til ett bilde, og slik oppstår noe vi aldri har sett før. Så kommer et vindpust, og vips oppstår en ny form, og slik fortsetter og fortsetter det. Bevegelseskunst, altså.
Til lands, til vanns og i lufta med
Da Ortun skole var ny på 1970-tallet, fulgte det med en skulptur inn på skoleplassen. Det er ikke uvanlig at skoler får tilført kunst når de åpner for første gang. På Ortun har skulpturen Spiller for sol og vind vært i tro tjeneste i over 50 år. Etter så mange år i regn, kulde og forurensning, måtte skulpturen få en kraftig overhaling. Håpet er at Arne Vinje Gunnerud (1930-2007) sin skulptur skal være til glede for alle som er tilknyttet Ortun i mange å fremover.
Spiller for sol og vind er satt sammen av en mengde former på kryss og tvers. Alt etter som hvor man betrakter figuren fra, aner vi nye former og fasonger. Fra én synsvinkel kan man se både båt, seil og årer. Fra en annen vinkel er det bare et sammensurium av vinkler og former, så der må vi ta fantasien til hjelp.
Fantasi skorter det ikke på i Vinje Gunneruds kunst, og det forundrer ikke når vi vet at han var inspirert av eventyr, sagn og saga.
Crazy days
På Åstveit skole henger et bilde som kan beskrive en skoledag godt, til tross for at det heter N.R.F., som står for Norsk rødt fe og hovedfiguren er en geit. Bildet er fylt med lyder, bevegelser, farger og glede. Vi kan fabulere fritt i Oddvar Torsheim (1938- ) sitt univers, og her kan vi oppholde oss lenge.
Torsheim er en samfunnsengasjert kunstner. I hans selvsikre streker finner vi morsomme slag og spark til flere områder i livet, han uttrykker seg blant annet friskt om kjønnsroller, politikk og miljøvern.
Torsheim leker seg med farger og former i kunsten sin. Veldig ofte benytter han seg av humor som dekker over ramsalt kritikk av samfunnet. Dette tango-bildet kan man studere dag etter dag, uke etter uke, og så plutselig oppdager man nye ting.
Tilbake til skolebenken
Ved Søreide skole står en tung metallskulptur i en liten rundkjøring. Søreidepulten er skapt av billedhoggeren som nærmest skremte vettet av bergenserne i 1999, da han fikk satt opp sine nye steinsøyler på Torgallmenningen, Bård Breivik (1948-2016).
Breivik har skapt et møbel som kan sittes på, men den er nok litt for stor for mange av elevene. Skulpturen ble gitt i gave til skolen for å feire at det i 1995 hadde vært skole på Søreide i 150 år.
Pulten viser hvordan arbeidsplassen til elevene så ut i tidligere tider. Pultene kom i forskjellige størrelser, slik at de skulle passe til barna etter hvert som de vokste. Fra 1950-tallet begynte man for alvor å fase ut disse pultene, som var både sjarmerende og praktiske.
Den stødige pulten kan vi rett og slett tolke som et sterkt symbol for skolegang og læring.
Med dette ønsker vi lykke til med skoleåret 2025–2026!
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.