Den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble etablert av De forente nasjoner, FN, i 1977. Dagen kan settes av til å reflektere over hvor langt likestillingen mellom kjønnene er kommet, og hvilken vei kvinnekampen kan ta videre.
Mon tro hvordan det står til med likestillingen blant kunstverkene i det det offentlige rommet i Bergen?
Kor é alle damer hen?
Det er ikke veldig lenge siden kvinner var nokså usynlige i det offentlige livet. Det var menn som hadde styrende roller i politikk og økonomi. Den skjeve kjønnsfordelingen som preget samfunnet til langt inn på 1900-tallet, viser igjen i skulpturene i Bergen kommunes offentlige rom. Det er mange skulpturer av alvorlige kappekledde herrer, og milde og vakre kvinner. Med få unntak er kvinnene anonyme og presenteres gjerne i rollen som mor. Mange av disse kvinnene er uten klær, eller er ganske så lettkledde.
Det tar ikke lange tiden å ramse opp skulpturer som er viet navngitte kvinner, verken i Bergen eller andre steder. I boken Fast plass, Norske kvinner på sokkel (2017), refereres det til 98 kvinner som er blitt tildelt en skulptur eller et annet minnesmerke. Noen av kvinnene er det blitt laget flere skulpturer av, så vi kan plusse på noen til. Et omtrentlig overslag skulle da gi godt og vel 100 minnesmerker over kvinner, spredt ut over hele Norge.
Forfatteren på Nordnes
På Klosterhaugen på Nordnes står et av Maja Refsums (1897-1986) hovedverk, en skulptur av den kjente forfatteren Amalie Skram (1846-1905). Hvert år på kvinnedagen markeres hun med blomster og det holdes appeller om kvinners rettigheter.
Som forfatter var Amalie Skram opptatt av å beskrive livet som det artet seg i sin samtid. Hun la særlig vekt på å skildre kvinners stilling i ekteskap og samfunn, der de fint måtte innordne seg mennenes regler. Hennes fire binds fortelling om Hellemyrsfolket blir sett på som et høydepunkt i Norges litteraturhistorie.
Amalie Skram som skulptur skuer målrettet nedover gaten. Hun ser bestemt ut, som om hun ikke akter å la noe eller noen komme i hennes vei.
Kjenner dåkker Madam Felle?
Oline Felle (1831-1908) kom opprinnelig fra Gloppen i Nordfjord. Hun drev et tradisjonsrikt skjenkested i Sandviksveien. Madam Felle var begeistret for buekorps og var behjelpelig med både møterom og lagerplass for Sandvikens Bataljon.
Skulpturen av Madam Felle er plassert på Sandvikstorget, og viser en godlynt kvinne med favnen full av øl-beger. Helt nede i skulpturens skjørtekant ser vi en detalj av et riktig lystig drikkegilde. Kanskje det var slik det foregikk på kroen til Madam Felle?
Madam Felles minne blir stadig holdt levende ved hjelp av den kjente bergenssangen om henne. Kroverten har også gitt navn til en tunnelboremaskin og et utested i Bergen.
Kari Rolfsens skulptur av madammen har stått på Sandvikstorget siden 1990, og skal være bekostet av en anonym beundrer av Felle.
Salmedikter med suksess
Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716) blir regnet for å være 1600-tallets fremste salmedikter, og hennes ord er fremdeles å finne i vår tids salmebøker. Hun var den første norske kvinnen som fikk både oppmerksomhet og betaling for diktningen sin.
Salmer var en viktig sjanger på Dorothes tid. Hun skrev gjerne om at livet på jorden er kort og at håp om frelse kun kan finnes hos Gud.
Til tross for suksess som forfatter, opplevde Dorothe mye motgang i livet. Hun mistet syv av sine ni barn. Da mannen hennes døde i 1683, mistet hun kontakten med de to siste barna. Huset hennes brant ned i bybrannen i 1702, og først etter ti harde år fikk hun et nytt hus.
Hun mistet sin litterære status da den dikteriske smaken endret seg, og hun døde nedbrutt og alene.
Relieffet av henne utenfor Bergen domkirke viser en kvinne ved et skrivebord, omgitt av bøker. Hun hviler hodet tenksomt i hånden. På bordet foran henne ligger en hodeskalle, et symbol som har vært mye brukt i kunsten. Skallen viser til menneskenes forgjengelighet og symbolbruken kalles Memento mori, husk døden.
Det var to menn som sto for innsamling til finansiering av dette relieffet, presten Johan Storjohann (1832-1914) og historiker, arkeolog og skolestyrer Bendix Edv. Bendixen (1838-1918). Minneplaten kom opp nesten 200 år etter hennes levetid.
Dorothe deler bauta med dikterpresten Petter Dass (1667-1707). Det var en kvinnelig kunstner som laget relieffene, Ambrosia Tønnesen (1859-1948). Bautaen var først reist i Nygårdsparken og ble senere flyttet til Domkirken.
Gjertrud på Grønland
På Korskirkens vegg er det felt inn et relieff som viser prestefruen Gjertrud Rasch (1673-1735) og mannen hennes, Hans Egede (1686-1758), også kalt Grønlands apostel.
Gjertrud og Hans var de første som drev misjon på Grønland. Prestefruen var skeptisk til å dra så langt av gårde med fire små barn, men i 1721 gikk ferden likevel nordover. Gjertrud viste stor omsorg for inuittene da de ble rammet av en stor koppeepidemi, som følge av den nye kontakten med europeere. I 1733 kom det barnekoppevirus til Grønland. Da opprettet Gjertrud et slags sykehus, hvor hun selv arbeidet.
Gjertrud Rasch døde totalt utslitt på Grønland 21. desember 1735. På 1940-tallet ble det reist en minnestein over henne på hjemgården i Kvæfjord, og på Grønland har både en kirke og et landområde fått navn etter henne.
Minneplaten på Korskirken er en av fem replikaer av originalen som henger i Harstad.
Det har flyttet inn en ny kvinne i minnelandskapet, bare at det er en benk
Benkene til Kim ble i 2021 det første av kunstverkene i den kommunale satsingen «Kvinner på sokkel». Bergen kommune lyttet til argumentene om å øke kvinners synlighet i byens kunstsamling. Lina Viste Grønli (1976- ) er kunstneren bak den relativt nye kunst-benken på Vågsallmenningen.
Kunstverket hedrer Kim Frieles (1935-2021) utrettelige kamp for menneskers rett til å leve ut likekjønnet kjærlighet. Friele satt ofte i sin ungdom på en benk på et travelt sted i Oslo. Uke etter uke satt hun der og speidet etter noen hun kunne identifisere seg med.
Møteplassen på Vågsallmenningen brukes til markeringer i Frieles ånd og til mer tilfeldige treff. Midt i sentrum blir alle invitert til å bruke benkene til en liten hvil og til å huske at noen har tatt en viktig kamp for retten til å elske den man vil.
To nye kunstverk på vei
Kvinner på sokkel-prosjektet skal øke kvinneandelen i byens minneskulpturer. Publikum har blitt invitert til å sende inn forslag om hvem de mener fortjener en slik heder. Rådet for kunst i offentlige rom vurderer og diskuterer de innsendte forslagene, oppretter et kunstutvalg med kompetanse på flere felt, og så kan arbeidet med å finne en kunstner starte.
Denne våren er det klart for å avduke det andre kunstverket i rekken av «Kvinner på sokkel». Kvinnen som skal hedres er Ambrosia Tønnesen (1859–1948). Hun var skulptør og den første kvinnen som kunne leve av slikt arbeid.
Det nye kunstverket får en sentral plass i Byparken og skal stå rettet mot hennes hovedverk, skulpturen av I. C. Dahl, som sitter i en nisje på fronten av Permanenten.
I 2026 skal en skulptur i Torborg Nedreaas (1906-1987) sitt navn avdukes, ikke langt fra hennes barndomshjem på Møhlenpris.
Nedreaas var forfatter. Hun skrev blant annet en trilogi som ble en av de store norske oppvekstfortellingene. I romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947) beskriver hun uvanlig nok både kvinnelig begjær og selvpåførte aborter. Nedreaas ble oppfattet som en kontroversiell forfatter og hun brøt tabuer på flere områder.
Kvinner på veggen og veien videre
På en utendørs vegg på Kronstad skole kan man si at Bergens offentlige rom nærmest med et trylleslag har fått doblet sin samling av kvinneskulpturer. Blant fire menn finner vi fire relieffer av navngitte kvinner. Men er dette kunstverket egentlig ment som en hyllest av disse kvinnene?
Kvinnene på skoleplassen er ikke kommet dit for å få heder. Sammen med mennene skal de heller føre tankene våre over i interessante ideer og diskusjoner. Spørsmålet er egentlig det samme som vi har tatt for oss her:
Hva og hvem skal bestemme hvilke personer som skal få plass i vår bevissthet og historie?
Kilde: Fast plass Norske kvinner på sokkel (2017) Kristin Brandtsegg Johansen, Hilde Herming (red.) Forlaget Press
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.