80 år har gått siden frigjøringsdagen i 1945, og siden har vi hvert år markert at andre verdenskrig tok slutt. Bergen kommune har mange minnesmerker etter denne krigen i sine offentlige rom. De er kommet til for å hedre dem som kjempet for et fritt Norge og de skal også hjelpe oss til å huske dem som ble krigens ofre. Blomster, kranser og taler ved minnesmerkene på årlige merkedager hedrer alle dem som har gitt sitt bidrag for fred og frihet.
Shetland-Larsens brygge
Shetlands-Larsen, eller Leif Andreas Larsen (1906–1990) som var hans egentlige navn, er en av de rikest dekorerte allierte soldater fra andre verdenskrig. Blant annet mottok han Krigskorset med sverd, som er Norges høyeste utmerkelse.
Shetlands-Larsen var sjøoffiser og den mest kjente av Shetlandsgjengen. Hele 52 ganger gjorde han reisen over Nordsjøen til Shetland i helt vanlige fiskeskøyter. Turene var livsfarlige. Det ble fraktet soldater fra kompani Linge, flyktninger som hadde Gestapo i helene og lasten besto ofte av våpen og andre militære forsyninger. I tillegg truet tyske vaktlag på land og sjø, i havet lå det miner og det kunne være harde værforhold.
Shetlands-Larsen var en av flere som prøvde å senke det tyske krigsskipet Tirpitz. I 1942 smuglet han torpedoer inn fjorden der det fryktinngydende skipet ble gjemt. Larsen kom langt forbi fiendenes linjer i dette sabotasjeforsøket, men måtte gi opp siden den viktige lasten slet seg en storm.
Tirpitz var det ene av de to største slagskipene i den tyske krigsmarinen. Monsterskipet var et mareritt for de allierte og bandt opp mye av deres ressurser på sjøen. Winston Churchill kalte Tirpitz for «The Beast», Beistet. Han sa at å ødelegge dette skipet, ville bli sett på som en av sjøkrigens aller største bragder.
8. mai i 1995 ble en statue av Shetlands-Larsen avduket på Torgutstikkeren i Bergen. I dag heter stedet Shetlands-Larsens brygge.
Historien om Shetlandsgjengens bedrifter ble filmatisert i 1954 og Larsens mange medaljer er utstilt ved Nordsjøfartmuseet i Telavåg.
Hjemover mot Nordstjernen
Omgitt av sjø og båter står Shetlands-Larsen ved roret og fører sin skøyte trygt mot land. Rett foran ham stiger en halvkule opp fra bryggen. Linje etter linje med svarte bokstaver og tall snor seg rundt steinen. Det er minnesmerket Nordstjernen som er plassert her. Bokstavene utgjør navnene til de 514 sjøfolkene fra Bergen som ikke kom hjem fra sjøen etter andre verdenskrig.
Norges handelsflåte talte over 1000 skip da andre verdenskrig brøt ut. Fartøyene ble satt inn på alliert side for å sikre frakt av krigsforsyninger. Krigsseilernes innsats har blitt sett på som Norges største bidrag til de alliertes seier.
Skipene gikk i konvoier og de ble beskyttet av marinefartøy. Konvoiene ble angrepet igjen og igjen. De ble jaget av torpedoer, fly, andre skip og de kunne støte på miner. Den konstante frykten som krigsseilerne levde med under hele krigen, preget mange av dem resten av livet.
Rundt halvparten av de 10.000 nordmennene som mistet livet i andre verdenskrig, døde på havet. 3700 krigsseilere i uteflåten mistet livet og 473 skip gikk ned. Hjemmeflåtens tap var 199 skip og 1133 personer.
For de norske krigsseilerne ble Nordstjernen et symbol på hjem og familie. Det er ikke Nordstjernen som lyser sterkest på himmelkvelven, men det er den som viser veien mot nord. Hjem.
Bomber som falt feil over Laksevåg i 1944
Tyskerne bygget en gedigen ubåtbunker på Laksevåg. Fra 1943 tjente den som hovedhavn for deres 11. flåte for ubåter, Unterseebootsflottille. Til arbeidet hentet tyskerne arbeidskraft fra rundt 2000 krigsfanger fra Sovjetunionen og Polen. Den gigantiske bunkeren ble dekket med fem meter tykk armert betong og fremsto som temmelig usårbar. De tyske ubåtene lå trygt under de tykke betongveggene i bunkeren.
Bunkeren ble et viktig mål for de alliertes bomber. Det ble advart om at den massive betongbunkeren kom til å tåle bombardering og at et angrep mot den ville være meningsløst. Det ble også påpekt at det lå mye sivil bebyggelse tett på anlegget.
Til tross for advarslene ble 152 krigsfly sendt mot Laksevåg 4. oktober i 1944. Dessverre slo de dystre forvarslene til. Bunkeren sto tilnærmet uskadet etter bombene som falt, men de drepte i stedet 193 mennesker i området rundt bunkeren. 61 av disse var barn og elever ved Holen skole. Dette blir regnet som den største enkeltkatastrofen i norsk krigshistorie.
Det er fremdeles sårt for mange som opplevde denne dagen på Laksevåg for mer enn 80 år siden. De allierte hadde bombet sine egne, og det var tyske soldater som kom først til i hjelpearbeidet. Som overlevende har beskrevet det; alt ble snudd på hodet denne dagen.
Hendelsene ble forsøkt dysset ned, og det ble en ekstra belastning for mange. For den generelle krigsmoralen var det ille at de allierte hadde drept så mange norske sivile i et meningsløst bombetokt.
På Laksevåg er det flere minnesteder etter andre verdenskrig, både for de mange som døde denne dramatiske dagen og i andre krigshandlinger.
Lancastermonument ved Store Lungegårdsvann
Som en del av Skulpturløypen rundt Store Lungegårdsvann har et krigsminnesmerke funnet sin plass. Ved gangveien er det plassert en stor stein. På den glatte vossaskiferen kan vi ane at en propell er risset inn, sammen med et kors og en dato. Foran monumentet er det montert en plate med flere opplysninger på.
Minnesmerket er reist for de seks besetningsmedlemmene fra bombeflyet Lancaster ND 332 fra 463. skvadron i Royal Australian Air Force. 29. oktober i 1944 ble flyet skutt ned av tysk luftvernild og styrtet omtrent der hvor minnestedet er i dag. Vi kan lese på minneplaten at de seks som minnes her «kjempet og falt i vår felles kamp mot tyranniet». En av de omkomne er begravet på Møllendal kirkegård, så uendelig langt hjemmefra.
Etterkommere i Australia sto for innsamling til minnesteinen. Skvadron 463 og Bergen kommune sørget for at minnesmerket ble satt opp. 8. mai hvert år er det en høytidelig markering ved Lancastermonumentet.
Kampen om tungtvannet
Fredrik Thorbjørn Kayser (1918-2009) var motstandsmann under andre verdenskrig og offiser i kompani Linge. Kayser var med på sabotasjene mot Norsk Hydros fabrikk på Rjukan. Aksjonene mot fabrikken på Vemork skulle hindre tyskerne i å få tak i tungtvann og med det stoppe Hitler-Tysklands vei mot produksjon av atomvåpen.
Angrepene mot fabrikken på Rjukan er en av verdens mest kjente og viktigste militære sabotasjeaksjoner. Kampen om tungtvannet er filmatisert flere ganger. På filmlerretet fortelles historien om motstandsmenn som ikke gir seg i kampen mot all verdens farer, verken tyske soldater eller stupbratte fjellsider kunne stoppe disse heltene.
I krigens siste år var Kayser nestkommanderende for Milorg-gruppen Bjørn West, som etablerte seg i Matrefjellene. Det ble trent opp en styrke på 250 mann, og de havnet i harde kamper med den tyske okkupasjonsmakten på tampen av krigen.
Skulpturen av Kayser er laget av Arne Mæland, og ble finansiert ved innsamlede midler organisert av en gruppe veteraner. Minnestedet ble avduket på Storetveit blant bjørketrær og marker 8. mai 2012.
Aktiv motstandsmann
Like bak en skole og en barnehage ved Storetveitsmarken står det en bauta i veikanten. Veien heter Rieber-Mohns veg. Begge er oppkalt etter Fredrik Wesenberg Rieber-Mohn, for hans innsats under andre verdenskrig.
Rieber-Mohn var en aktiv motstandsmann. Under trefningene i Valdres i aprildagene i 1940 ledet han et kompani i kamp og ble hardt skadet. Da han kom til hektene etter skadene han pådro seg i møte med tyskerne, ble han en av de første Milorg-lederne i Bergensregionen.
Tyskerne arresterte Rieber-Mohn flere ganger. Det endte med at han ble sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof i Tyskland, hvor han døde i 1944.
Bautaen over Rieber-Mohn ble reist ved Paradiskrysset i 1947. I 1983 ble minnesteinen flyttet til Rieber-Mohns vei. Ved inngangen til Bergenhus er det satt opp en minneplakett til minne om Rieber-Mohns krigsinnsats.
Kvinners krigsinnsats
De aller fleste monumenter etter andre verdenskrig er viet menn. Kvinners krigsinnsats ble lenge oversett. Skulpturen Krigsmoderen på Nordnes er reist til ære for alle de kvinnene som vernet hjem og familie, mens mennene var ute i krig og motstandskamp.
Kvinnenes arbeid i hjemmet og deltakelse på hjemmefronten er med tiden blitt anerkjent som et stort bidrag i krigen og for vår frihet.
Minnehallen i Tårnfoten på Nonneseter
På begynnelsen av 1100-tallet ble Nonneseter kloster reist i Bergen. I dag, omtrent 900 år senere, står bare noen rester igjen. I 1952 ble klosterets tårnfot vigslet som minnehall for alle ofre i andre verdenskrig.
Fire år etter vigslingen ble en skulptur avduket under det gamle krysshvelvet, Mor og barn av Hans Jacob Meyer. Kunstverket viser et barn som vender seg i trygget mot en kvinne. Figurene er stilisert og med det får betrakteren mulighet til å dikte inn sin egen tolkning av skulpturen.
Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?
Nordahl Grieg (1902-1943) meldte seg til tjeneste med én gang Norge ble angrepet av tyskerne. Han hadde sin første krigsvakt da gullbeholdningen til Norges Bank ble fraktet ut fra Lillehammer og nordover til Åndalsnes, Molde og Tromsø, og videre ut av landet. På veien skrev han blant annet diktet «17. mai 1940». Det kjente diktet starter med «I dag står flaggstangen naken», og ble for første gang sendt over radio på nasjonaldagen i 1940.
Grieg brukte ordene sine som våpen mot overmakten, og den kampen tok han fra England. Det norske utenriksdepartementet forsto Griegs betydning for å holde motet oppe hjemme i Norge, og betalte Grieg for å skrive dikt og reportasjer. Grieg leste sine egne tekster, og de ble sendt hjem over radio. Nordahl Grieg hadde stor innflytelse på nordmennenes krigsmoral og kampvilje.
De allierte gjorde en storstilt bombeoffensiv mot Berlin i 1943. Som krigskorrespondent ble Grieg med et bombefly over den tyske hovedstaden. Flyet ble skutt ned og han døde. Det har lenge vært spekulert i hvor Griegs siste hvilested i Tyskland befinner seg.
Hjemme i Bergen står Nordahl Grieg støtt utenfor teateret DNS, og slik lever minnene om ham videre. Diktningen hans fikk fornyet aktualitet etter terroren i Oslo og på Utøya i 2011. Hans tonesatte dikt «Til ungdommen» er som en bønn om fred, og ordene hans er like aktuelle nå som da de ble skrevet i 1936.
Det finnes en minnestein over Nordahl Grieg like ved barndomshjemmet hans på Hop, langs veien som nå bærer hans navn. På minnesteinen står noen linjer av hans dikt «Hjemme igjen» preget inn.
«Birken deroppe og huset,
to elskende kind mot kind
nikker i vestensuset:
Vor søn, han er din og min».
Ønsker du å motta Bergen kommunes nyhetsbrev om kultur? Klikk her og meld deg på.