Malerikonservator Marie-Louise Lorentzen står i atelieret sitt på Hop og betrakter et stort maleri som står oppstilt inntil den ene veggen. Bildet er nylig ankommet fra Oslo, der det frem til 16. mars hang i en privat stue.
Bildet «Hustukt» er fra rundt 1815, og malt av en ukjent kunstner. Motivert er iøynefallende; to hvite menn, en eldre og en yngre, og en mørkhudet kvinne. Alle er iført tidstypiske klær fra 1700-tallet, som viser at de tilhører et privilegert samfunnslag. Den eldre mannen har en avvisende kroppsholdning og står litt unna paret. Den yngre mannen holder kvinnens hånd, mens han slår ut med den andre hånden mot den eldre. Kvinnen lener seg mot ham, blikket hennes er rettet ned mot bakken.
Forelsket seg i Karibia
Bak «Hustukt» ligger en trist familiehistorie fra Hansatidens Bergen. De to mennene er Hildebrand Harmens - 2. generasjon tysker i Bergen, handelsmann og på den tid byens rikeste, og sønnen hans Christopher. I 1795 sender faren Christopher til St. Croix i Karibia for å lære mer om handel. Her treffer han en kreolsk kvinne fra en rik familie, som han forelsker seg i. De to forlover seg, og drar tilbake til Bergen. Men historien får en ulykkelig slutt: Hildebrand aksepterer ikke sønnens utkårede, og hun sendes tilbake til Karibia.
– Maleriet har ikke en veldig høy kunstnerisk kvalitet, noe man blant annet kan se på proporsjonene. For Det Hanseatiske Museum er bildet likevel interessant å stille ut. Det har mange lag og historier, og forteller både om samfunnet den gang og hvordan man hadde det i fine familier, sier Marie-Louise Lorentzen.
– Tittelen «Hustukt» er forferdelig, legger hun til, og henviser til historien om at Christophers halvbror skal ha fått malt bildet som en skrekk og advarsel for sine to tenåringssønner.
Stabilitet i miljøet er avgjørende
Før «Hustukt» kan stilles ut på Det Hanseatiske Museum, skal malerikonservatoren klargjøre det. Lorentzen har fulgt bildet fra stuen til eier Jan Harmens i Oslo. Hun har kartlagt tilstanden og sørget for at det ble forsvarlig pakket ned og fraktet til Bergen.
Det er strenge krav til transport av malerier. Det brukes egne, spesiallagede kunsttransportbiler som holder et stabilt miljø, med riktig temperatur og luftkvalitet.
– Luftkvaliteten er noe av det viktigste for et maleri. Hvis luften er for tørr, kan lagene i maleriet sprekke opp. Et maleri beveger seg litt som et trekkspill: lerretet utvider og trekker seg sammen etter hvor fuktig luften er.
– Grunningen i lerretet suger til seg fukt, mens lagene med maling etter hvert blir harde og mindre fleksible. Da klarer de ikke å følge bevegelsene i lerretet, og det oppstår sprekker (krakelering). Når slike sprekker først oppstår, er skaden allerede skjedd. Fargen kan løsne i sprekkene, særlig der de møtes, eller hvis malingslaget løfter seg når lerretet krymper. I verste fall kan malingen falle av, forklarer Marie-Louise Lorentzen.
Ble skåret ned fra veggen
Det følger ikke med noen teknisk dokumentasjon av «Hustukt», slik det ofte er tilfelle med malerier i privat eie. Lorentzen har informasjon om at maleriet er konservert på 1980-tallet. Hun har også fått vite at det ble malt direkte på en vegg og senere skåret ned, noe hun ser spor etter.
– Maleriet er likevel i god stand, så jeg skal ikke gjøre særlig mer med det enn å rense overflaten og dokumentere tekniske tilstand. I tillegg skal jeg montere en bakplate på maleriet som beskytter det mot smuss, fukt og skader ved håndtering, forteller Lorentzen.
Å ta vare på et gammelt maleri er en kunst i seg selv. Når maleriet er på plass i museet, skal Lorentzen se til det jevnlig for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg.
– Over tid utsettes malerier for lys, temperatursvingninger, ulik fuktighet og støt, og på museer bruker man derfor ofte en klimamonter eller lager klimatiserte utstillingsrom. På det Det Hanseatiske Museum passer ikke slike montrer inn i den historiske stilen. I tillegg er den historiske bygningen vanskelig å klimatisere, sier hun.
Som malerikonservator gir Lorentzen også anbefalinger om hvor og hvordan bildet skal henge. Et viktig moment er lysforholdene. Både kunstlys og dagslys vil over tid gi forandringer i malingens pigmenter, og dermed også i bildets farger.
Litt detektiv, litt lege
Når Lorentzen jobber med et bilde, lager hun detaljerte beskrivelser som følger det videre. Å være malerikonservator er å være litt detektiv, og litt lege.
– Jeg ser på maleriet som en pasient. Jeg må lære det å kjenne, og finnes det en journal på forhånd gjør det jobben min lettere. Individuelle vurderinger er viktig. Det klør alltid litt i fingrene når jeg får inn et bilde som jeg vet kan bli friskere, forteller Lorentzen.
Tror på god mottakelse
For tiden er Det Hanseatiske Museum fortsatt stengt på grunn av rehabilitering. Lars-Henrik Milert er prosjektleder for den nye utstillingen på museet. Han gleder seg til å vise frem «Hustukt», og tror bildet vil bli godt mottatt.
– Når vi åpner i april 2027, vil maleriet inngå i den helt nye utstillingen sammen med rundt 10 andre malerier. Det er en gripende historie bak det som fortjener å bli fortalt - uavhengig av Hanseatene. Den sier noe om livssyn og synet på andre mennesker, mener Milert. Han tror maleriet kan skape litt debatt.
– Vi vet det ikke sikkert, men sannsynligvis aksepterte ikke Hildebrand sønnens forlovede fordi hun var mørkhudet. I tiden vi lever med tendenser som fremmedfrykt og rasisme, kan dette være et sunt politisk tema å få frem.
Arven etter Hanseatene
Ifølge Milert er utstillingen på museet bygget opp som en filmisk fortelling, med ulike rom og tema. Maleriet skal henge i rommet «Arven», som er på rundt 20 kvadratmeter og det siste i utstillingen – og fortellingen.
– Det handler om arven etter Hanseatene – hva vi står igjen med i ettertiden. Når de besøkende forlater dette rommet, kommer de ut i et dialogrom der de kan fordype seg videre i historien. Da skjer det en transformasjon fra utstillingen til nåtid, forklarer Milert.
Han fremhever at Det Hanseatiske Museum er det eneste museet i verden som forteller den hanseatiske historie i et tilsvarende velbevart historisk bygg.
– Her har vi noe helt unikt! Med restaureringen av museet og den nye utstillingen har vi lagt et godt grunnlag for å bevare dette for både bergensere, besøkende og fremtiden, sier Lars- Henrik Milert.
FAKTA / DET HANSEATISKE MUSEUM
- Det Hanseatiske Museum er et fredet bygg oppført etter brannen i 1702. Bygget er på UNESCOs verdensarvliste fordi både det originale bygget og interiør fra hansatiden er bevart.
- Museet har holdt stengt siden 1. oktober 2018 og gjenåpner med nye utstillinger i april 2027.
LES OGSÅ:
- Ta en sniktitt på den kommende utstillingen på Det Hanseatiske Museum
- Løyver midlar til utstillingsdel på Det Hanseatiske Museum
- Byggeprosjekt Det Hanseatiske Museum
Visste du at Bergen kommune har et eget nyhetsbrev om kultur? Meld deg på her