ARKITEKTONISK KVALITET

Arkitekturstrategien fastsetter åtte prinsipper for utforming av bygg og byrom i Bergen. Prinsippene bør legges til grunn for å vurdere arkitektonisk kvalitet i enkelte byggeprosjekter.

Slik kan du gå frem for å vurdere om et konkret byggeprosjekt er utformet i tråd med kvalitetene etterspurt av Bergen kommune:

• Still innledende spørsmål knyttet til kvaliteter som etterspørres for hvert prinsipp
• Identifiser hvordan disse kvalitetene uttrykkes i byggets fysiske utforming.

I denne artikkelen finner du eksempler på innledende spørsmål  og konkrete kvaliteter knyttet til hvert prinsipp. 

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hva er prosjektets hovedgrep og grunnleggende arkitektonisk ide? 
• Hvordan er prosjektet innlemmet i det lokale konteksten? 
• Har man klart å utnytte kvalitetene på stedet, og utløst potensialet på tomten? 
• Hvordan vil prosjektet tilføre nye kvaliteter til de bygde omgivelsene?

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Bygget har en bærende arkitektonisk ide som gir bygget egenverdi som arkitektonisk verk. 
• Bygget har en skala og utforming som er tilpasset omkringliggende  omgivelser med hensyn til bygningstypologi, takform, materialbruk, mm. 
• Bygget er plassert slik at den kobler seg godt til eksisterende og nye byrom og styrker kvaliteter på stedet.
• Bygget har en utforming og et arkitektonisk utrykk som gjenspeiler byggets rolle og funksjon.

Se eksempelsamling

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hvordan oppleves prosjektet fra et menneskelig perspektiv? 
• Skaper prosjektet gode visuelle, romlige og sanselige kvaliteter? 
   

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Byggets utforming og plassering  gir gode romlige og visuelle sammenhenger, og skaper god kontakt mellom inne og ute.
• Byggets hovedform og volum har gode proporsjoner.
• Byggets fasader har gode proporsjoner, og innbyr til en viss rytme og dybde. Vinduer er godt plassert i forhold til rommets funksjon.
• Byggets fasader bruker kunst, farger og materialer innenfor en arkitektonisk ide. 
• Det er lagt spesielt vekt på detaljering av hjørner i kvartaler, inngangspartier og byggets første etasje.
• Det er valgt materialer som gir gode opplevelser for alle sanser – fortrinnsvis i tre eller andre naturmaterialer.
• Byggets utforming og planløsning gir rom med gode dimensjoner og proporsjoner som gir flere bruksmuligheter.

Se Bergen Brannstasjon i eksempelsamling

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hvordan forholder prosjektet seg til det Bergenske landskapet? 
• Hvordan styrker prosjektet koblingen mellom bebyggelse og landskap? 
• Hvordan er eksisterende kvaliteter på tomten bevart og innlemmet i prosjektet?
• Tilfører prosjektet nye blågrønne kvaliteter for beboere og nabolaget?

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Bebyggelsens høyde og plassering i terreng understreker den underliggende topografien, og inngår som en naturlig del av taklandskapet. Byggehøyder trappes ned med fallende terreng.
• Bebyggelsens utforming og plassering gir god visuell og funskjonell kontakt mellom bebyggelse og viktige naturelementer.
• Bebyggelsens plassering i terreng gir en lett tilkomst til omkringliggende landskap.
• Bebyggelsen med tilhørende renovasjon og parkering er plassert slik at store terrenginngrep unngås med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer.
• For tiltak langs sjøfronten: Sjølinjen er berarbeidet slik at det gir muligheter for en mer tilgjengelig og attraktiv sjøfront. Fasader og kantsoner mot sjøfronten har en utforming som styrker dens offentlige karakter. Bebyggelsens høyder og plassering ivaretar visuelle og romlige sammenhenger mellom sjøfronten og bakforliggende bebyggelse.

Se Sandsliasen 55 i eksempelsamling

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hvordan bygger prosjektet videre på stedets unike kvaliteter, identitet og kulturminneverdier?
• Hvordan er prosjektet tilpasset strøkskarakteren og bebyggelsesstrukturen i området?
• Hvilke elementer i arkitekturen bidrar til å videreutvikle en sterk og særegen lokal identitet?

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Byggets volum, byggehøyder og skala er tilpasset omgivelsene. 
• Byggets utforming har gjenkjennelige arkitektoniske elementer som er typiske for strøket.
• Det er valgt en bygningstypologi som muliggjør en god terrengtilpasning, og som er typisk og karaktergivende for strøket.
• Bygget har et formspråk der fasadeutrykk, materialitet og detaljer er i godt samspill med omgivelsene.
• Byggets toppetasje er utformet slik at den inngår som en del av stedets taklandskap.
• Ved transformasjon av bygninger med kulturminneverdi er byggets arkitektoniske særpreg videreført i nytt prosjekt.

Se byvilla iJonas Reins gate i eksempelsamling

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hvordan stimulerer utforming og programmering av bebyggelsen til en aktiv bruk av gater og byrom?
• Hvordan bidrar bebyggelsens fasader og byromsutformingen til å øke opplevelseskvaliteten for fotgjengere? 

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Bebyggelsens første etasje har er åpen fasadeutforming mot sentrale bygater og urbane byrom, og gode overganger mellom private og offentlige arealer i boliggater. 
• Publikumsrettede- og fellesfunksjoner, samt inngangspartier er lokalisert på synlige steder i byggets første etasje mot offentlige gater og byrom.
• Byrom og bebyggelse har dimensjoner i menneskelig skala, og det er brukt arkitektoniske  virkemidler som minsker høydevirkningen sett fra gateplan.
• Fasadene er utformet slik det skapes variasjon og rytme i bybildet.  Dette betyr at lange monotone fasader skal unngås.
• Fasadene har varige materialer, dybde og god detaljering. Det er lagt særlig vekt på detaljering og utforming av byggenes 1.etasje og inngangssonene.
  
   

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hvordan tilrettelegger prosjektet for møter mellom mennesker?
• Hvordan tilrettelegger prosjektet for et godt og inkluderende felleskap i nabolaget?

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Bygg og uterom er universell utformet, og tiltakene er en integrert del av arkitekturen.
• Større boligprosjekter har varierte leilighetsstørrelser som passer til ulike målgrupper og livsfaser.
• Prosjektet skaper attraktive, synlige og lett tilgjengelige møteplasser inne og ute.
• Prosjektet tilrettelegger for deling og fellesskapsløsninger.
  Uterom, boligtyper, boligstørrelser og planløsninger fremstår som attraktive for barnefamilier.
• Offentlige programmer som skoler, barnehager kultur og idrettsanlegg  samt sykehjem er utformet slik at det gir sambruksmuligheter med nabolaget.

Se boligprosjektet Ulsholtsveien 31 i eksempelsamling

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Hvordan er energi- og klimaløsninger integrert i det arkitektoniske konseptet? 
• Hvordan gjør prosjektet det attraktivt å gå og sykle?

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Prosjektet innebærer transformasjon fremfor riving av eksisterende bygg
• Prosjektet tilrettelegger for sirkularitet og gjenbruk av materialer, og dette er godt integrert i arkitekturen. 
• Det er valgt miljøvennlige, varige og kortreiste materialer (for eksempel tre).
• Energi- og klimaløsninger som solcellepaneler, solavskjerming og grønne tak er godt integrert i arkitekturen.
• Daglys er utnyttet maksimalt for å redusere energibruk.
• Det er gode fasiliteter for syklister inne og ute, og sykkelparkering er godt tilgjengelig. 
• Det er god detaljering av fasader, første etasje  og bygulv langs gå-akser, og ved inngangspartier.  

Se råd om solceller i bygg

INNLEDENDE SPØRSMÅL 

• Er prosjektet robust og fleksibelt nok til å kunne tilpasses et klima og samfunn i endring?
• Kan bebyggelsen lett transformeres til andre formål ved endret behov?
• Er det lagt til rette for sambruk av areal og funksjoner?
• Har uterommene blågrønne løsninger som vil tåle et våtere og mer ekstremt klima?
• Hvordan er energi og materialressurser integrert i det arkitektoniske konseptet?

KVALITETER I BYGGEPROSJEKTET

• Bygningsstrukturen har lang levetid og bygningen kan lett transformeres til annen bruk. Dette gjelder også byggets første etasje i sentrale strøk.
• Boligprosjekter har et takhøyder utover minstekrav, hensiktsmessig  plassering av heissjakter, og forutsigbare bærekonstruksjoner med innbyrdes avstand som gir generelle rom.
• Parkeringsanlegg er utformet slik at de kan transformeres til annet bruk.
• Boliger har fleksible planløsninger, som lett kan tilpasses ulike livssituasjoner, samt generelle rom som kan brukes til flere funksjoner.
• Byrom og bebyggelse tilrettelegger for robust overvannshåndtering, grønne tak, urban dyrking, trær og variert vegetasjon i byrommene.
• Offentlige programmer som skoler, barnehager kultur og idrettsanlegg  samt sykehjem er utformet slik at det gir sambruksmuligheter med nabolaget. 

Les mer om Bergen inkluderingssenter- vinner av arkitektur- og byformingsprisen i 2024

Fotokredittering for illustrasjon øverst på siden. Bilde fra vestre hjørne øverst:

1. Jonas Reinsgate. Arkitekter Opaform.  Fotot: Arkitekturfoto v/Artishot
2. Nygaarden. Link arkitektur. Foto: Hundven-Clemets Photography
3. LIlle Starefossen boliger. Arkitekter 3RW Foto: Arkitekturfoto v/Alex Coppo
4. St.Paul gymnas - nytt idretts- og auditoriebygg. Arkitekt Norconsult. Foto: Thor Brødreskift
5. Sandsliåsen 55. Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb / MER Arkitektur Foto: Helge Hansen
6. Elvebakken 11. En til En arkitekter. Foto: Arkitekturfoto ved Artishot