SKOLENS UTEAREAL

Amager skolegård som er grønn
Bilde: Peter Sørensen

Hvordan planlegge et godt utemiljø for skoler som gir fine hverdagsopplevelser for lek og læring? Byarkitekten gir her noen arkitektoniske råd for å skape vakre, fremtidsrettede og robuste utemiljø.

Innledning

Skolebruksplan for Bergen 2021- 2030 med funksjons- og arealprogram legger føringer for utforming av skolens utearealer. Denne artikkelen er supplement til skolebruksplanen og beskriver mer utdypende hvordan fysiske løsninger kan bidra til at skolens utearealer blir gode arenaer for lek, læring og opphold.  Artikkelen er utarbeidet med innspill fra BBSI (Byrådsavdelingen for barnehage, skole, og idrett) og BME (Bymiljøetaten) De ulike avsnittene er illustrert med forbildeprosjekter som viser eksempler på gode løsninger.

Rådet er ment for alle som planlegger skolens utearealer. Bergen kommunes egne planleggere, på bestiller- og utførersiden samt, arkitekter og landskapsarkitekter som planlegger og prosjekterer skoleanlegg.

For råd for skoleplanlegging på et mer overordnet nivå og "skolen som hjerte i nærmiljøet”,  les artikkelen som vi har kalt Skoleplanlegging.

Jente som løper mellom trær på Kalvebod skole
Kalvebod skole. Landskapsarkitekt BOGL
Bilde: Dennis Lehmann

Ha en overordnet idé og skap et helhetlig grep

Planlegg skolens utemiljø ut fra en samlende idé som løser flere oppgaver. Ha en bærende idé, ikke bare for bygningene, men også for skolens utearealer. En overordnet idé eller konsept kan være opphav til et godt formgrep. Dette kan være konsepter som knytter seg til stedets særpreg og kvaliteter som terreng, vegetasjon, vann og utsyn.

Skolens utemiljø består ofte av mange ulike enkeltfunksjoner og elementer som lett kan fremstå fragmentert.  Et godt konsept og formgrep bidrar til å organisere utearealene på en god, helhetlig og funksjonell måte. Et godt formgrep sorter og rydder utearealenes elementer og soner, som igjen bidrar til tydelig lesbarhet og dermed bedre universell utforming. Et godt formgrep gir et robust uteareal som legger til rette for et rasjonelt vedlikehold.

Skap en tydelig ankomstsituasjon både i bygningsmassen og ved utformingen av utearealene slik at det er naturlig og lett å finne frem. Også kveldsinngangen som brukes av lokalmiljøet er viktig og må få en omsorgsfull utforming. 

Torslanda skole. Skolens grønne utearealer med åpne  overvannsløsninger
Torslandaskolan i Gøteborg har som visjon å bli verdens beste regnværskole hvor man ønsker å gjøre vann til en ressurs i lek så vel som pedagogikk. Kommunen ønsket å sette søkelys på bærekraft for å møte klimaendringene. Ulik behandling av overvannet er blitt utearealenes bærende idè og utgangspunkt for helhetlige designløsninger, hvor vann og natur er sentralt i barns lek.
Bilde: Link arkitektur og landskap

Styrk koblingen mellom bebyggelse og landskap

Styrk koblingen mellom bebyggelse og landskap ved å skape god kontakt mellom inne og ute. Høydeforskjeller inne i bygningen som løses med trapper eller amfi, kan gjerne trekkes ut i landskapet for å knytte inne og ute godt sammen.

Studer i 3d-modellen hvordan det er å sitte inne og se ut. Er vegetasjon og trær plassert slik at det er fint å se ut? Se på bygningens planløsning i sammenheng med landskapsplanen slik at man får en god sammenheng mellom funksjonene inne og ute.

Ta vare på tomtens stedlige naturlige ressurser og videreforedle disse ved valg av typologi og bygningskonsept. Bruk vann, vegetasjon og terreng som en ressurs. Jobb tverrfaglig (ARK+LARK) tidlig i prosessene for å sikre et godt helhetlig grep.

Schøning skole i Danmark - plantegning som viser en "løpeloop" og et bilde som viser at barn løper på denne.
Ved Skørping Skole i Danmark er det etablert en «skogsloop» for å flette skogen inn i skolegården og for å styrke gleden ved bevegelse. Loopen bringer barna ut i skogen og tilbake igjen og inneholder ulike elementer på veien som innbyr til klatring og ulik aktivitet. Det langstrakte og sluttede elementet som loopen er, innbyr i seg selv til løping. Grepet er en klar og tydelig arkitektonisk idé som skaper attraktivitet og løser flere oppgaver. Landskapsarkitekt; Vega landskab Danmark
Bilde: Simon Jeppesen

Skap grønne utearealer

Planlegg mangfoldige grønne utearealer. Grønnere utearealer samsvarer med Bergen kommunes Naturstrategi som vil “styrke naturens plass i byen” med mål om at “alle bergensere kan ha daglig kontakt med natur”.

Forskning viser at natur og det grønne stimulerer barns nysgjerrighet, sanser, fysisk aktivitet og bevegelsesutvikling på en god måte. Grønne utearealer bidrar til at dyr, lyder, lukter, skygger og bevegelse kommer nærmere barna. Grøntarealer kan knyttes til undervisning og læring med tanke på vegetasjonslære og bruk av skolehager. Trærnes blondeskygger kan også gi en god naturlig uv-beskyttelse for barna.

Noen skoler ligger ved og i naturområder og kan innlemm­e disse ressursene, mens mange av de tradisjonelle byskolene er preget av asfaltarealer. Her er det store utviklingsmuligheter for å skape grønnere utearealer.

Organiser vegetasjonen i større felt/soner for å lage robuste grøntarealer som tåler høy bruksintensitet. Det bør vurderes om vegetasjon skal avgrenses med solide definerte kanter og bruk av midlertidige beskyttelsesgjerder før vegetasjonen etablerer seg. Soner med vegetasjon som ikke er tilgjengelig for lek og dermed trykk med tilhørende slitasje, bør også vurderes. Det kan være utfordrende med etablering av grønne arealer på skoler med høy slitasje, samt krav til renhold og drift av skolen. Det grønnes betydning for lek og oppvekst er imidlertid så viktig at det bør søkes, utforskes og testes nye løsninger for å imøtekomme utfordringene.

Amager skoles grønne utearealer
Amager skole i København har et grønt og frodig uteareal i en urban situasjon. Her er store «øyer» hvor lekeelementer og vegetasjon er samlet. Mellom øyene er det asfalt for sykling og gange. Man har klart å skape spennende mindre rom i det store rommet. Barneskoler har høy bruksintensitet, derfor er øyene omkranset av høye kanter og busker er beskyttet med transparente beskyttelsesgjerder. Et av målene med prosjektet var å få flere jenter i aktivitet. De ønsket seg nemlig flere steder der de kunne være for seg selv. NORD Architects og Thing Brandt Landskab
Bilde: Peter Sørensen

Bruk overvann som en ressurs

Bruk overvann som en ressurs i utearealene.

I Bergen regner det mye, og forskerne forventer at det vil komme enda mer nedbør i fremtiden. Bergen kommune har en ambisiøs kommunedelplan for overvann som sier at man bør velge naturbaserte løsninger, at overvann bør brukes som et element i utformingen av uteanlegg og være en ressurs for biologisk mangfold.

Vann er et attraktivt element i barns lek. Det er i bevegelse, det kan fraktes i bøtter og spader, plaskes i og tas på. Bevegelse og refleksjon i vannet gir liv og lys og er av stor betydning for opplevelseskvaliteten. Overvannet kan behandles på forskjellige måter i skolens uteareal. Vannspeil, renner, åpning av bekk, etablering av vannfall eller regnbed er ulike behandlinger av overvannet som bør vurderes i hvert prosjekt.

Planlegg for grønne tak som forsinker regnvannet. Vurder alltid vegetasjon som urter og stauder som er bra for biologisk mangfold og så tykt jordvolum som mulig for bedre fordrøyningseffekt, fremfor sedumtak med lite jordvolum. Etablering av større arealer med gress, busker og trær vil også være positivt for overvannshåndteringen.

lek ved overvannsbekk Sædalen skole
Sædalen skole i Bergen har åpnet en eksisterende bekk og ført den gjennom skolens utearealer. Bekken utgjør en viktig del av skolens identitet. Den inviterer til lek, krysses med enkle broer og danner et skille mellom de harde flatene ved bygget og de grønnere lekearealene utenfor. Landskapsarkitekt Agraff Arkitektur.
Bilde: Over Agraff v/Birgit Høyland. Under Byarkitekten.

Lag ulike soner

Del utearealene inn i soner tilpasset ulike alderstrinn, forskjellige aktiviteter, og ferdighetsnivå. Definerte soner vil gjøre skolens uteareal tydelige med tanke på lesbarhet og rasjonell med tanke på vedlikehold. Soner kan skapes med hjelp av vegetasjon, overvannselementer, terrengformer, murer, kanter, ulike typer belegg, lekeelementer, møblering osv. Tenk på hvor man skal samle mange mennesker på spesielle dager som første skoledag og 17-mai. Hvor er flaggstangen og hvor er amfiet?

Forskning på skolens uteareal har vist at det er viktig at utearealene har mange «steder» med ulike bruksmuligheter og variert innhold, og ikke nødvendigvis mange lekeapparater (Halvorsen Thoren NMBU). Det bør være flere små rom og flater i utearealene i kombinasjon med større fleksible flerbruksflater. 

Barn har ulike måter å leke og oppføre seg på. Ta hensyn til både den rolige betrakteren og den aktive deltageren. Jenter er ofte mindre opptatt av konkurranse og ballspill og mer opptatt av egenorganisert bevegelse som ikke er avhengig av en spesiell oppmerking. Jenter er ofte også opptatt av det sosiale samspillet og da er mindre steder å trekke seg unna, men likevel være tett på der «ting skjer» viktig for trivsel. Skap ulike stemninger. Tenk også oversikt og siktlinjer med tanke på trygghet, slik at det blir god sosial kontroll med mindre fare for mobbing. God belysning er viktig.

Lag sittemuligheter der det allikevel skal etableres tak. For eksempel ved inngangspartier hvor benker kan henges på fasaden eller ved takoverbygg over sykkelparkering. Dette er naturlige treffpunkter og man skaper på denne måten en situasjon rundt disse – det blir «pratebommen» - et sted hvor folk samles, samtidig som man «bruker» taket til flere funksjoner.

Gode kanter kan holde fallunderlag som fallgrus og treflis på plass, slik at dette ikke havner på avveier. Dette vil lette vedlikeholdet. Planlegg eventuelle kanter og avgrensinger med terskelfrie åpninger slik at de blir universelt tilgjengelig.

plantegning av Voldsløkka skole som viser soneinndeling av utearealene go bilde av Lakkegata aktivitetspark som  viser et ryddig anlegg
Over: På Voldsløkka skole er det skapt et tydelig konsept rundt åpen overvannsløsning. Romslige «øyer» lager soner tilrettelagt for ulik aktivitet. Disse er omsluttet av brede blågrønne «kanaler». Kanalene dekkes av fotgjengervennlige rister i viktige gangsoner mens øvrige deler av kanalen plantes med trær og busker i større felt som gir skolens uteareal et grønt og frodig preg og skaper stor romlig variasjon. Grepet er ryddig og oversiktlig med definerte soner (Østengen og Bergo landskapsarkitekter) Under: I Lakkegata aktivitetspark ledes en gangvei gjennom området. På den ene siden er det skateanlegg, amfi, sittetrinn og en oppholdssone som er flettet godt inn i det grønne, mens det på andre siden det ulike aktivitetselementer. Det er et helhetlig grep, inndelt i soner som gir en lett lesbar situasjon.
Bilde: Øverst: Østengen og Bergo landskapsarkitekter. Nederst Jostein Thorvaldsen

Tenk flerbruk og skreddersøm

Bruk tomtens muligheter og bygg videre på disse. Tradisjonelle løsninger med «katalogprodukter» er ikke alltid tilpasset lokale forhold og behov.

Se på muligheter for flerbruk av elementer og arealer. Med skreddersydde stedlig tilpassede løsninger kan ett element eller areal dekke flere behov. 

  • Kan en liten bod for lekeutstyr også være en klatrevegg og en utsiktsplattform med sklier og klatrenett?
  • Kan man lage sittemuligheter integrert på eller i et gjerde, en støyskjerm eller en levegg?
  • Kan klatrevegger eller parkourelementer ha sittemuligheter integrert for å tiltrekke flere ulike brukere og bli et «hengested»?
  • Kan et tak over sykkelparkering også være et tak over sitteplasser?
  • I stedet for å lage en en-funksjonell bocciabane, kan en grusflate gi samme samme funksjon, samtidig som den gir rom for annen bruk?

Tenk 3dimmensjonalt; over, under, inntil og integrerte løsninger.

Integrer ramper og gangveier godt inn i utearealene. Utnytt fordelene høydeforskjeller på tomten gir. Mellom de universelt utformede gangveiene kan det bli attraktive lekearealer med sklier, klatretak, tau, nett, amfitrinn samt steder for vegetasjon.

Unngå høye murer som igjen får krav til gjerde. Det skaper ofte vanskelige skiller. Se heller på ulike muligheter for terrassering og etablering av flere platåer som er kan brukes til lek, opphold og grønt og som er i en menneskelig skala.

 Lekerampe på Holen skole (Bergen) og rampe på Schandorfsplass (Oslo)
Øverst: På Holen skole var det liten plass på nedre del av skoleplassen. Derfor ble det planlagt arealeffektive løsninger. For å binde sammen ulike nivåer utendørs på en universell måte ble det planlagt en sneglehusformet «lekerampe» som ivaretar tilkomsten samtidig som rampen ble tilknyttet ulike lekefunksjoner. Her er sitteamfi, klatrenett, sklier og trapp lagt inntil rampen og disser, klatretau og utstyrsbod plassert under. Rampen fungerer også som et sekundært takoverbygg og rundturen innbyr til lek, løping og aktivitet. Nederst; På Schandorffs plass i Oslo er den universelt utformede gangveien godt innlemmet i utearealene. Sitteplasser og grøntareal er plassert på ulike nivåer og gangveien blir en del av parken.
Bilde: Holen skole; Øystein Klakegg. Schandorffs plass; Østengen og Bergo

Ha fokus på bærekraft

Gode bærekraftige løsninger må prioriteres i fremtidens skolegårder. Dette gjelder i alle ledd og faser, fra bevaring av natur og terreng, bearbeiding av utomhusanlegget med graving og masseflytting, materialbruk, energibruk i anleggsfasen, jord og plantevalg. Les mer på for eksempel  FutureBuilts nettsted om ZERO-L. Dette er i tråd med Bergen kommunens Grønn strategi som har ambisiøse mål. Også planlegging av skolens uteareal må bidra til de radikale endringene det innebærer å nå kommunens klimamål.

Velg naturmaterialer som stein, gress og bark (flis) som stimulerer til kreativ lek. Gummiunderlag og plastmøbler bør unngås. Nye miljøvennlige materialer bør undersøkes. Planlegg gjerne med store steiner, naturlig berg og trestammer som gir barn mulighet til å bruke kroppen allsidig. Naturelementer inspirerer til utforskning og er utfordrende for flere ulike aldersgrupper. Studier viser at å klatre i trær gir en bedre motorisk utvikling enn å klatre i klatrestativ. Dessuten er det mye mer spennende. 

Bruk stedegne planter og planlegg så langt det lar seg gjøre med norskprodusert vegetasjon. Bruk eksisterende vegetasjonsdekke.

Undersøk mulighetene for gjenbruk og ombruk av materialer og elementer. Kan bygningselementer fra bygg eller uteanlegg som skal rives brukes om igjen i uteanlegget? Kan elementer i et eldre uteanlegg pusses opp og brukes videre eller transformeres og brukes til noe annet i uteanlegget?  Mulighetene er mange.

Øverst; Et utendørs amfi laget av hulldekkeelementer fra regjeringskvartalet Nederst Lek blant trær på Kalvebod Fælled skole
Øverst: På Oksenøya skole på Fornebu gjenbrukes blant annet hulldekker fra Regjeringskvartalet til en utendørs tribune som skal dekkes med trespiler. Prosjektet er et FutureBuilt-prosjekt med stort fokus på bærekraftige løsninger. (Landskapsarkitekt Østengen og Bergo) Nederst: Ved Kalvebod Fælled skole i Danmark er det brukt mye vegetasjon og naturmaterialer som flis og store steiner (Landskapsarkitekt BOGL Danmark)
Bilde: Øverst: Østengen og Bergo Nederst BOGL v/ Dennis Lehrmann

Mer litteratur og referanser

 

  • Uteområder i skoler og barnehager – hvordan sikre kvalitet i utformingen? (artikkel og lenke til rapport NMBU 2019 nederst i artikkelen) Lenke
  • Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler (Sosial og helsedirektoratet) Av Kine Halvorsen Thoren (2003) Lenke
  • Sintef-artikkel «Dårlige uteområder er et folkehelseproblem. Lenke
  • "Drøn på skolegården". Inspiration fra syv demonstrationsprojekter, som viser nye veje til aktive skolegårde (dansk) Lenke
  • Byggforskserien (mot betaling) Veileder «Uterom for lek og aktivitet» i planlegging. Lenke
  • Tvergas skolegårdsveileder Lenke (Tverga er en frivillig organisasjon på oppdrag av Kulturdepartementet som ønsker å legge til rette for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet gjennom veiledning )
  • Idesamling lek- og aktivitetsareal Trondheim kommune Lekeareal Trondheim - Idesamling lek- og aktivitetsareal (google.com)
En alternativ ballbane Halsnæs lilleskole Danmark.
Ved Halsnæs lilleskole Danmark er det laget en alternativt utformet ballbaneinnhegning som legger til rette for flere ulike aktiviteter. På denne måten utnytter man arealer godt og inkluderer og inviterer flere barn inn i leken og idretten. Her er det plass til både den rolige betrakteren, den dristige klatreren og den aktive ballspilleren. Landskapsarkitekt Mutopia (Dk)
Bilde: Mutopia arkitekter