Immigrasjon på 1500 - 1800-tallet
Bergen var lenge en av Skandinavias største byer, med en jevnt økende befolkning på grunn av et stabilt antall innflyttere fra både landdistriktene og utlandet. Mellom 1551 og 1751 er fødestedet til rundt 6 500 innflyttere kjent, hvorav halvparten var utlendinger. Denne trenden fortsatte, og i folketellingene mellom 1875 og 1910 var over 40 % av befolkningen født utenfor Bergen. (Bergen byleksikon.)
Borgerskap og immigrasjon
I tidlig nytid måtte kjøpmenn, håndverkere, småhandlere og andre med selvstendig næring løse borgerskap hos byens råd og få «Skriverens Attest at vere Examineret og dygtig befunden». De måtte betale borgerskapspenger og avlegge borger-ed.
Byledelsen hadde behov for å kontrollere at borgerne betalte skatt og oppfylte andre plikter overfor byen. I tillegg stilte de krav om at borgerne måtte være til stede i byen for å utføre tjeneste som kongen eller byen hadde krav på. For å holde oversikt ble nye borgere ført inn i en borgerbok.
Borgerbøkene forteller om hvor det norske og bergenske borgerskapet ble rekruttert fra, og gir kunnskap om byens utvikling, yrker og sentrale næringer.
I tillegg inneholder borgerbøkene informasjon om innvandring til andre deler av landet. Det var nemlig et krav om borgerskap for å kunne drive handel også i landdistriktene på Vestlandet og store deler av Nord-Norge.
Borgerbøkene gir imidlertid ikke oversikt over andre immigranter som geistlige, militære og embetsmenn, med mindre de også drev borgerlig næring i tillegg. Hanseater, jordarbeidere og fattige er heller ikke registrert her.
Borgernes fødested
Den første borgerboken inneholder rundt 9 300 innførsler, mens den andre inneholder rundt 7 000 innførsler. Totalt har vi altså registrert 16 300 personer som løste borgerskap i Bergen.
Før 1613 er fødested som regel ikke angitt, men etter hvert inneholder bøkene opplysninger om hvor borgerne kom fra og hva de tok borgerskap i. I sjeldne tilfeller er det også oppført hvor borgeren bosatte seg.
Noen var født i Bergen, mens andre kom fra ulike steder på Vestlandet som Nordfjord, Sunnfjord, Gloppen, Sunnmøre og Hardanger. Noen kom fra Gudbrandsdal og Hallingdal, andre fra sør i landet som Mandal, og noen fra nord, som Nordland og Finnmark. En del av immigrantene kom fra andre byer, som Oslo, Trondheim, Tønsberg og Stavanger.
Videre ser vi at Bergen opplevde en stor tilflytting fra andre land, spesielt fra Sverige, Danmark, Færøyene, Orknøyene, Skottland, Tyskland, Nederland, Russland og Sveits. Det kom også folk som løste borgerskap fra sydligere strøk som Frankrike, Italia og Spania.
Fag og næringer
Borgerne tok borgerskap i en rekke forskjellige håndverksfag. Noen av disse er velkjente også i dag, som vever, gullsmed, skredder, smed, skomaker og slakter. Det var imidlertid mest vanlig å ta borgerskap som kjøpmann.
Andre fag og næringer var mindre kjente eller forsvunnet, som fløttmann, bedemann, knappmaker, kannestøper, «fiskevrager» (sorterte og vurderte kvaliteten på fisk før den ble solgt eller viderebehandlet), «agnelemager» (laget fiskekroker) eller “possementmager” (en slags trådarbeider).
Borgerskapsenker arvet ofte mannens borgerskap og retten til å drive næringen videre, for eksempel som “slakters kone”. Noen kvinner tok borgerskap på selvstendig grunnlag. Ragnhild Berentsen fra Sunnfjord løste borgerskap som skinnkremmer i 1694. I 1749 tok Karen, Jacob Johannesens enke fra København, borgerskap som jordmor.
Borgerbøker
Vi har publisert borgerbøkene fra 1551 - 1751 og 1752 – 1865 fra arkivet etter Bergen Magistrat på Digitalarkivet.
Bok 1 fra 1551 - 1751 er innskrevet i registeret Norges dokumentarv. Denne boken var antagelig den første som utelukkende var en borgerbok, uten annet innhold som beslutninger, dommer og vedtekter. Den inneholder lister over nye borgere, innført etter første bokstav i fornavnet og deretter kronologisk. Trolig er de eldste delene avskrift av eldre, løse lister. (Se mer om dette her, s. 9 ff.)
Bok 2 fra 1752 - 1865 er ført kronologisk. Først og litt ut i boken finnes et alfabetisk register over etternavn på dem som har “vundet Borgerskab”. Her er utgåtte eller innleverte borgerskap mer eller mindre konsekvent strøket over i boken.
Borgerbrev
Borgerbrev ble utstedt av magistraten som bevis på at eieren hadde fått borgerskap i byen. Dette skjedde etter at den nye borgeren hadde avlagt ed til kongen og myndighetene.
Borgerbrevene på Digitalarkivet er brev som har blitt innlevert enten ved at borgeren møtte opp i rådstuen og sa fra seg borgerskapet fordi han var ferdig med næringsutøvelsen, eller ved at etterlatte leverte tilbake borgerbrevet når borgeren var død. Brevene i magistratens arkiv utgjør derfor bare en liten del av alle dem som faktisk ble utstedt.
Borgerbrevene er sortert alfabetisk på etternavn, og inneholder opplysninger om navn og fødested, faget det ble gitt borgerskap i, lovhenvisning, skatteplikt, samt dato og årstall. Regnestykket for betaling av borgerbrevet kan også være oppført.
Borgerbøker og borgerbrev fra Bergen Magistrat på Digitalarkivet
Det mangler innførsler for 7,5 måneder mellom bok 1 og bok 2. Man antar at borgere som ble opptatt i perioden 29. mai 1751 til 13. januar 1752, ble ført inn i en midlertidig protokoll som senere har gått tapt.
- He 1 Borgerbrev 1720 – 1848
- He 4 Borgerbrev 1798 – 1886, A - I
- He 5 Borgerbrev 1806 – 1886, J - O
- He 6 Borgerbrev 1823 – 1886, P - Y
- Rådstueprotokoller og annotasjonsprotokoller 1743 - 1926 er også tilgjengelige digitalt. Her finnes bl.a. innførsler vedrørende utstedelse av borgerbrev.
- Fortegnelser over inngått borgerskap i Bergen i årene 1777 og 1786 gir oversikt over borgeres navn, på hvilket tidspunkt de har “Vundet” borgerskap, hvilke handelstyper de fikk borgerskap i m.m.
Les mer
- Bergen kommune - Borgerskap og borgerbok i Bergen
- Borgerskap
- Borgerbrev
- I Digitalarkivet kan du søke i en database over borgerskap i Bergen 1600 - 1751
- N. Nicolaysen: Bergens borgerbog 1550 - 1751, Kristiania 1878
- A. M. Wiesener: Bergens borgerbok 1752 - 1865, Bergen 1917 - 1923
Om Arkivdagen
Arkivdagen 2025 markerer at det er 200 år siden den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika.
Den 9. juni samles arkivmiljøet over hele verden for å synliggjøre viktigheten av å støtte arkiver og arkivprofesjonen. Datoen ble valgt for å markere opprettelsen av International Council on Archives (ICA) i regi av UNESCO i 1948. ICA fremmer bevaring, forvaltning og bruk av dokumenter, arkiver og data.
Tekst: Ragnhild Botheim