Dette er noen av temaene Knut Geelmuyden belyser i sin artikkel om borgerskap og borgerbok i Bergen. Artikkelen er tidligere publisert i festskriftet til tidligere byarkivar Arne Skivenes "Han e' søkkande go'!" i 2017. Du kan lese artikkelen her:
Borger-begrepet
I norsk middelalder hadde borger-begrepet en annen betydning enn det fikk fra 1500-tallet og senere. Ifølge byloven for Bergen fra 1276 var borgere husfaste menn, det vil si personer som eide eller leide minst en kvart bygård i minst et halvt år. Disse hadde møteplikt i bymøtet, som var byens viktigste forum. De husfaste mennene hadde ellers særlige privilegier og plikter knyttet til styring og næringsdrift, og var ofte kjøpmenn som drev storhandel. Hanseatene, derimot, var ikke borgere til tross for deres omfattende eiendomsrett til gårder.
For det meste av middelalderen er det imidlertid ikke dokumentert at disse næringsdrivende måtte inngå borgerskap. Det synes som om eie eller leie av bolig samt selvstendighet fra andre var tilstrekkelig for å kunne drive næring i Bergen.
Borgerskapet i endring
Det er uklart når overgangen fra byloven til 1600-tallets system for borgernes rettigheter og plikter skjedde. Men med tiden ble det strengere krav om at næringsdrivende måtte ha borgerskap i Bergen, og i tidlig nytid var det etablert at kjøpmenn, håndverkere, småhandlere og andre med selvstendig næring måtte ta borgerskap og avlegge borger-ed. Det gamle formelle skillet mellom store huseiere/husleiere (de husfaste menn) og mindre næringsdrivende forsvant.
Sent på 1600-tallet var det innarbeidet at en borger måtte betale skatt til byen av sin næring og påta seg verv og oppgaver for byen. Borgeren fikk status og enkelte rettigheter.
Den første borgerboken
Vi vet ikke nøyaktig når de som ønsket å bli borger i Bergen måtte innskrives i “stadens bog”. Kongens anordning fra 1330 antyder at det var eierforholdet til hus som ga status som "borger", i motsetning til andre bymenn som var kongens undersåtter, men ikke "borgere". Likevel kan det ikke utelukkes at innskriving skjedde. Etter en anordningen fra 1572 vet vi imidlertid at nye borgere skulle bli innskrevet i stadsboken.
Ved Bergen byarkiv finnes landets eldste originale borgerbok. Den inneholder notater om nye borgere innført etter første bokstav i fornavnet og deretter kronologisk. Først er borgerne listeført uten årstall, med noen unntak: De eldste års-daterte innførslene er fra 1551, og fra rundt 1575 er årstall som regel notert ved navnene. Fra 1620 er også dato notert. Dette tolkes som at det er først fra 1620 at den nye borgerboken ble tatt i bruk for nye borgerskap, og at tidligere innførsler ble overført fra en protokoll med flere funksjoner, kalt stadsbogen senere rådstueprotokollen.
Borgerbøkene er publisert på Digitalarkivet
- Borgerbok 1551 – 28.05.1751
- Borgerbok 2: 14.01.1752 – 30.12.1865