Bergens Museum ble etablert av Wilhelm F. C. Christie i 1825. I kommunale arkiver finner vi lite dokumentasjon fra de første 30 år, for byens administrasjon medvirket ikke til opprettelsen av museet. Byens formuende og bemidlede herrer sørget for museets kapital i startfasen.
Bergens Museum i Bergens kommuneforhandlinger.
På 1850-tallet begynte ideen om en ny museumsbygning å melde seg, og da ble også Bergen kommune involvert. Det første vedtaket vi finner som gjelder den nye museumsbygningen er fra 5. oktober 1853 da bystyret vedtok at 2000 spesidaler av brennevinsavgiften skulle gå til den nye museumsbygningen. (Inntektene fra brennevinsavgiftene ble den gang benyttet til veldedige og allmennyttige formål).
Bystyrevedtak fra perioden 1853-1900, som alle angår museumsbygningens oppførelse og vedlikehold mm., har vi samlet i lenker nederst i saken.
Eldre byggesaker for Bergens Museum
Fra 1899 og frem til vår tid er alle byggesaker i Bergen kommune digitalisert, men byggesakene fra perioden 1830 - 1899 har ikke vært tilgjengelig digitalt før nå.
Nederst i saken er det lenket til tre byggesaker som gjelder Bergens Museum: Den “nye” bygning ved Lille Lungegårdsvann fre 1838, den nye bygning på Rakkerhaugen fra 1863 og de to sidefløyene fra 1896.
To mapper fra arkivet etter Bergen Magistrat.
Vi har også skannet alle dokumentene i en mappe fra arkivet etter Bergen Magistrat der korrespondanse, regnskap og brev som angår oppførelsen av museumsbygningen er samlet. Brevene fra ingeniørkaptein Carl Mohr, som er svært indignert etter klager på murerarbeidet, kan trekkes frem som en liten perle. Men for de som er interessert i historien om museumsbygningens oppførelse generelt, vil det være mye interessant stoff å finne (gotisk håndskrift).
Bedragerisaken, eller “Svanesaken”.
Den andre mappen vi har skannet må sies å være en aldri så liten kuriositet, samtidig som den også inneholder mange interessante opplysninger.
Snekkersvenn Jan Svane ble ansatt som arbeidsformann av Bygningskommisjonen for museumsbygningen da byggearbeidene startet opp den 2. februar 1863. Jan Arent Svane, som var hans fulle navn, var opprinnelig klokkersønn fra Hamreneset på Osterøy. 13 år gammel kom han til Bergen der han ble konfirmert og begynte i snekkerlære.
Jan Svane leverte ukentlig arbeidslister med navn på arbeidere og hvor mye de hadde jobbet. Basert på disse listene hentet han ut lønninger hos kassereren. Den 8. mars 1865, etter at han hadde vært arbeidsformann i over to år, ble det oppdaget at Jan Svanes lister ikke stemte overens med hvem som faktisk hadde vært i arbeid. Svane hadde ført opp navn på arbeidere uten at de hadde vært på jobb, og han hadde også ført opp fiktive navn på listene.
Jan Svane innrømmet forholdene, og ble i mai 1865 dømt til to års straffearbeid samt inndragelse av 450 spesidaler til Bergen kommune. I folketellingen 31.12.1865 finner vi Jan Svane i Bodsfængslet i Kristiania. Forhør, rettsreferater, vitneforklaringer, arbeidslister etc. kan man finne i lenke nedenfor.
En hyllest til arbeiderne som bygget Naturhistorisk museum i 1865!
Jan Svanes bedragerske virksomhet kan antagelig ha ført til at verdifull dokumentasjon ble bevart for ettertiden. Arbeidslistene og arbeidsprotokollene ble nemlig arkivert som bevismateriale i saken - men det er langt fra sikkert at disse ville blitt tatt vare på i kommunale arkiver hvis ikke det hadde vært for rettssaken mot Svane.
Jan Svanes arbeidslister inneholder navn på 197 arbeidere som jobbet med å oppføre museumsbygningen – ja, også noen som ikke var med da – men uansett, dette er potensielt en liten gullgruve for slektsforskere, og andre forskere. I arbeidslistene er det satt inn røde kryss der påtalemyndigheten mente det var ført uriktige lister.
Som regel er det bare arkitekter, byggherrer og medlemmer av bygningskommisjoner som blir nevnt i arkivene ved oppføring av nye byggverk. Men her får vi nærmest en komplett liste over samtlige personer som var involvert i oppførelsen! I tillegg til Svanes lister finnes det også lister over murerarbeiderne.
Lenker:
Svanesaken, bedragerisak mot Jan Svane.
Oppførelsen av den nye museumsbygning 1865 - samlemappe med dokumenter fra arkivet etter Bergen Magistrat, 1855-1867.
Byggesak 19. juni 1838. Begynner nederst på siden, fortsetter på neste side. Datidens adresse: Rode 16 nr. 104.
Byggesak datert 8. mai 1863. Begynner nederst på siden, fortsetter på neste side. Datidens adresse: Rode 11 nr. 116 l.
Byggesak datert 4. april 1896. Sak nr. 1, begynner nede til venstre.
Lenker til Bergens kommuneforhandlinger:
Lenger nede følger direktelenker til museumssaker fra perioden 1853-1900. For saker vedtatt av bystyret etter 1900, se registrene. Saker angående museet finnes normalt under kategorier som heter Vitenskap, kunst, kultur e.l.. Lenke til komplett samling kommuneforhandlinger 1837-2000.
Saker vedtatt av bystyret som angår museet i perioden 1853-1900:
1853, sak nr. 14 – brennevinsavgiften for 1854 og dens anvendelse. Vedtak (se: ad Litr. b).
1854, sak nr. 22 – bevilling til ny bygning for Bergens museum. Vedtak (se: ad Litr. a).
1856, sak nr. 22 – bidrag til nye bygninger for museet og tomt for disse. Vedtak (se: ad Litr d).
1859, sak nr. 22 – forskudd på bidraget til museets bygninger. Vedtak (se: ad 6)
1861, sak nr. 1 – søknad fra museet om ytterligere bidrag til nye bygninger. Vedtak.
1862, sak nr. 5* – planen for den nye musebygning og byens overtakelse av dens vedlikehold mm.
1862, sak nr. 15* – museets søknad om kommunens garanti for den nye bygnings fullførelse. Det gamle veksthuset, gave til museet fra Konsul Mohr.
*Bergens kommuneforhandlinger for 1862 mangler i arkivet. Dokumenter om de to sakene kan likevel finnes i arkivene etter Bergen formannskap og/eller Bergen Magistrat.
1863, sak nr. 6 – forandring i beslutningen om Rakkerhaugens overdragelse til museet. Vedtak (se: ad 3).
1863, sak nr. 8 – samtykke til å bruke hugget granitt til sokkel på musebygningen mm. Vedtak (se ad. 2).
1864, sak nr. 26 – samtykke til museets oppførsel etter arkitekt Nebelongs siste tegninger. Vedtak (se: ad 1).
1865, sak nr. 1 – gjentatt behandling av sak 26-1864. Bilag. Vedtak (se: ad 1, nederst).
1866, sak nr. 3 – ang. overskridelse av bevilgningen til musebygningen og dens overleverelse til direksjonen. Vedtak.
1866, sak nr. 4 – gjentatt behandling av sak 3-1866. Vedtak (se: ad 6).
1868, sak nr. 14 – ang. paneling og oppmåling av museets malerisal. Vedtak (se: ad 4).
1868, sak nr. 20 – ang. utredelse av brannkontigent for museet. Vedtak (se: ad 4).
1868, sak nr. 28 – gjentatt behandling av sak 20-1868. Vedtak (se: ad 1).
1870, sak nr. 18 – ang. paneling av malerisalen i museet. Vedtak (se: ad 2).
1878, sak nr. 6 – ang. kommunens overtagelse av museets malerier til grunnlag for et billedgalleri på Engen. Vedtak.
1879, sak nr. 36 – ang. bevilgning til innredning av museets forhenværende malerisal. Vedtak.
1882, sak nr. 53 – bidrag til uthusbygning for museet og varmeledning for samme. Bilag. Vedtak.
1883, sak nr. 26 – ytterligere bevilgning ang. sak 53-1882. Vedtak.
1887, sak nr. 30 – bevilgning på kr. 13000 for å sikre museets omgivelser mot bebyggelse. Bilag. Vedtak.
1887, sak nr. 64 – fortsatt innredning av museets forhenværende malerisal. Bilag. Vedtak.
1890, sak nr. 13 – overdragelse av grunnen Olav Ryes vei 3 til museet. Vedtak.
1891, sak nr. 205 – utbedring av museets varmeapparat. Vedtak.
1892, sak nr. 8 – bevilgning til gjerde/jerngitter omkring museets grunn. Bilag. Vedtak.
1892, sak nr. 26 – godkjennelse og anbefaling av de vedtatte nye lover for Bergens Museum. Bilag. Vedtak.
1893, sak nr. 89 – samtykke til bebyggelse av museets overdragne grunnstykke (jf. sak 13-1890). Bilag. Vedtak.
1896, sak nr. 22 – bidrag til oppførelse av to fløyer til museet. Vedtak.
1896, sak nr. 26 – anbringelse av loftsbygningen på Fjeldskaalenes (Hosanger) på museets grunn. Vedtak.
1898, sak nr. 107 – fortsettelse av jerngitter omkring museets eiendom. Vedtak.
1899, sak nr. 13 – fullførelse av museets park- og hageanlegg. Vedtak.
1900, sak nr. 38 – samtykke til oppførelse av et veksthus for museet. Vedtak.
Tor-Magnus Lien, Bergen byarkiv