Hvordan var eiendommer organisert i Bergen før dagens matrikkelsystem Hvem eide grunnen, hvem leide tomtene, og hvordan utviklet byens eiendomsstruktur seg gjennom flere hundre år?
Byarkivet har digitalisert og publisert en rekke sentrale arkivserier som dokumenterer eierskap, feste- og leieforhold, tomteinndeling og eiendomsforvaltning i Bergen fra slutten av 1600-tallet og fram til moderne tid. Kildene gir verdifull innsikt både for lokalhistorikere, slektsforskere og alle som ønsker å undersøke historien til en bestemt eiendom.
I vår artikkel om Bergens rodesystem får du en innføring i hvordan du kan finne fram til eiendommer fra tiden før gårds- og bruksnummersystemet ble innført: Rodekart | oVe.
Grunnleie
Grunnleiebøkene for Bergen 1686-ca. 1854 er blant de viktigste kildene til byens eldre eiendomshistorie, og er i registeret Norges dokumentarv. De dokumenterer tomteinndeling, eierskap og grunnforhold i eldre tid.
Byens huseiere betalte en tomteavgift (grunnleie) til grunneieren, som som regel var byen eller en kirkelig institusjon. Etter hvert ble grunnleieinntektene fra byens og kongens eiendommer lagt til Tukt- og manufakturhuset som en del av finansieringen av institusjonen.
I 1687 ble det gitt kongelig instruks om å utarbeide en samlet oversikt over byens tomter og deres grunnleieforpliktelser. Arbeidet var allerede påbegynt, og den eldste bevarte grunnleieboken ble ført 1686-1687. Den omfatter samtlige tomter i byen og inneholder i mange tilfeller opplysninger om tomtestørrelse.
Grunnleiebøkene forteller også om befolkningens forhold til bygrunnen. Opplysninger om eiere, festere og leietakere av tomter kan belyse enkeltpersoners økonomiske posisjon og geografiske tilknytning til bestemte områder i byen.
Du kan lese mer om protokollene som historisk hjelpemiddel her:
Digitalisert
Undersøkelsesforretninger
Arkivet etter kemneren inneholder en serie med undersøkelsesforretninger over tomtene som betalte grunnleie til Tukt- og manufakturhuset. Serien består av 27 hefter, vanligvis ett for hver rode, selv om enkelte roder er fordelt på to hefter. Undersøkelsesforretningene gir opplysninger om blant annet eiere og beboere, samt navn på hus og bygninger. Materialet omfatter rode 1 til 24, Sandviksbodene og Handelskontoret (Tyskebryggen).
En nærmere forklaring av kolonnene og opplysningene i heftene finnes i kildenes omtale på Digitalarkivet.
Digitalisert
Andre digitaliserte kilder i arkivet til kemneren
Arkivet etter kemneren inneholder også en rekke andre serier som kan kaste lys over eiendomsforhold, tomtefeste, grunnleie og kommunal eiendomsforvaltning i Bergen.
- Serie Laa består av en regnskapsbok for grunnleier og slaktebodleier. Slaktebodene er nummerert fra 1 til 16 og lå på Vetrelidsallmenningen frem til de ble revet i 1874-1875 for å gi plass til kjøttbasaren.
- Serie Lab inneholder en oppbørslebok for slaktebodleier, mens serie Lac inneholder oppbørslebøker for både grunnleier og slaktebodleier.
- Serie Lad er en grunnbok for Bergen. Fra 1. januar 1854 tilfalt inntektene fra Bergen bys grunner til Bergen kommunekasse. Tidligere hadde en betydelig del av disse inntektene finansiert driften av Tukt- og manufakturhuset.
- Serie Lae inneholder en protokoll over innbetaling av leie for utmark, også kalt tagemark.
- Serie Lag består av en kvitteringsbok for grunnleie knyttet til enkelte avbrente tomter i 5. og 6. rode som ikke skulle bebygges på nytt.
- Serie Lb omfatter seks protokoller om feste av tomter fra 1707 og fremover. Enkelte av protokollene inneholder festebrev, skjøter, diverse tillatelser og oppmålinger.
- Serie Nb er en hovedbok for Bergen bys bygningsfond. Fondet ble opprettet i 1845 med midler fra Overvrakeriets overskudd og skulle i hovedsak finansiere eiendomskjøp i forbindelse med reguleringer. Fondet fungerte også som et slags lånefond for bykassen før det ble avviklet i 1862.
Digitalisert
- Alle seriene er tilgjengelig på Digitalarkivet: A-0001 Bergen kommune. Kemnere, L- og N-serier
Magistraten i Bergen
Arkivet etter magistraten inneholder flere kilder som kan belyse eiendomsforhold og grunnleie i Bergen. Blant disse er serie Rp, som er tilgjenglig på Digitalarkivet. Serien inneholder en festeprotokoll over byens grunn og tagemark for perioden 1775-1818, samt en tagemarksprotokoll som dekker årene 1793–1818.
I serien finnes også 23 hefter merket “Designasjon over byens grunner, enger og markestykker plus samt den årlige leie". Disse protokollene gir en årlig oversikt over byens grunnleieeiendommer og dekker perioden 1793-1826, med ett hefte for hvert år.
Digitalisert
Store Sandviken gård
Sandviken lå utenfor Bergen fram til 1876, men var en del en del av eiendomssystemet i Bergen som Sandvikens 1. og 2. rode.
I 1876 kjøpte Bergen kommune området fra Johan Mohr. Se sak i Bergen bystyre.
Byarkivet har digitalisert og publisert størstedelen av arkivet etter Store Sandviken gård. Materialet er en viktig kilde til eiendomshistorien til eiendommene som ble leid ut fra Store Sandviken gård. Arkivet inneholder blant annet grunnbøker, grunnleiebøker, skjøter, branntakster og annet materiale knyttet til eierskap, feste- og leieforhold i årene 1676-1870.
Digitalisert
- Digitalisert materiale fra arkivet er tilgjengelig her: A-1755 Store Sandviken gård, H 1 - 11 Grunnleiebøker og festesedler
Arkivet omfatter også to volum med festesedler og en mappe med kopier som ikke er digitalisert.