Bryggens universelle verdier som verdensarv og Bryggens plass i den historiske byen, skal sikres gjennom en buffersone godkjent av UNESCOs Verdensarvkomité.
Bergen kommune ved Byantikvaren arbeider med å definere en buffersone rundt verdensarvstedet Bryggen. For å sikre helheten og sammenhengene som verdensarvstedene er en del av, etableres det i dag formelle buffersoner når nye verdensarvsteder skrives inn på Verdensarvlisten. På Bryggens innskrivingstidspunkt i 1979, var fokuset rettet mer mot objektene enn sammenhengene, og man etablerte heller ikke buffersoner rundt verdensarvstedene. Bryggen har derfor ingen slik buffersone formelt godkjent av UNESCO. I dag er det et krav at alle verdensarvsteder skal ha en buffersone som skal godkjennes av UNESCO. Buffersonen skal sikre at verdensarvverdiene til Bryggen ikke blir fysisk, visuelt eller strukturelt forringet av tiltak utenfor selve verdensarvstedet.
Buffersoner er tydelig avgrensede områder utenfor en verdensarv-eiendom. Buffersoner bidrar til beskyttelse, bevaring, forvaltning av integritet og autentisitet, samt en bærekraftig utvikling av eiendommens enestående universelle verdien. Selv om buffersoner ikke anses som en del av den innskrevne eiendommen, sees de på som en integrert del av statens forpliktelse til å beskytte, bevare og forvalte verdensarven.
Funksjonene til buffersonen bør gjenspeile de ulike typene og nivåene av beskyttelse, bevaring og forvaltning som er nødvendig for å beskytte egenskapene som opprettholder den enestående universelle verdien til verdensarv-eiendommen.
I henhold til retningslinjene til den internasjonale verdensarvforvaltningen skal verdensarvens kontekst (setting) ivaretas, slik at en sikrer en god forvaltning av verdensarven og dens sammenheng. Dette må uansett gjøres, uavhengig av buffersone. Buffersoner utarbeides gjennom lokal medvirkning, og er forankret i arealplan og UNESCOs retningslinjer. Buffersoner er et verktøy som skaper forutsigbarhet i oppfølging og forvaltning av verdensarven.
I UNESCOs «Operational guidelines» (OBS.: ekstern lenke og på engelsk) er det paragrafene 103-107 som direkte omhandler buffersone problematikk. Paragraf 104 gir retningslinjer for at det må legges et formelt vern over sonen slik at et ekstra vernelag blir gitt til verdensarven. Det blir satt fokus på Verdensarvens setting og siktlinjer inn mot verdensarven og/eller fra verdensarven ut mot omgivelser og setting. Buffersonen også kan ivareta funksjonelle relasjoner mellom verdensarven og omgivelsene.
103. Wherever necessary for the proper protection of the property, an adequate buffer zone should be provided.
104. For the purposes of effective protection of the nominated property, a buffer zone is an area surrounding the nominated property which has complementary legal and/or customary restrictions placed on its use and development in order to give an added layer of protection to the property. This should include the immediate setting of the nominated property, important views and other areas or attributes that are functionally important as a support to the property and its protection. The area constituting the buffer zone should be determined in each case through appropriate mechanisms. Details on the size, characteristics and authorized uses of a buffer zone, as well as a map indicating the precise boundaries of the property and its buffer zone, should be provided in the nomination.
