HVORFOR BUFFERSONE?

Innseiling til Vågen.
Innseiling til Vågen: Bryggen ble innskrevet i UNESCO listen som et handelshavn. Bryggegårdstrukturene inngår imidlertid i landskapsrommet rundt Vågen og er en del av den historiske bystrukturen. Både opplevelsen og den historiske forståelsen av Bryggen er avhengig av områder og elementer utenfor grenselinjen for verdensarvområdet.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Bryggens universelle verdier som verdensarv, og Bryggens plass i den historiske byen, skal sikres gjennom en buffersone godkjent av UNESCOs Verdensarvkomité.

Hvorfor en buffersone for verdensarvstedet Bryggen?

For å sikre helheten og sammenhengene som verdensarvstedene er en del av, etableres det i dag formelle buffersoner når nye verdensarvsteder skrives inn på Verdensarvlisten. På Bryggens innskrivingstidspunkt i 1979, var fokuset rettet mer mot objektene enn sammenhengene, og man etablerte heller ikke buffersoner rundt verdensarvstedene. Bryggen har derfor ingen slik buffersone formelt anerkjent av UNESCO. I forbindelse med rullering av forvaltningsplan for Bryggen arbeides det med å definere en buffersone. En buffersone rundt selve verdensarven skal sikre en forvaltning som sikrer at verdensarvens helt unike verdier ikke blir forringet av tiltak utenfor selve verdensarvstedet, både fysisk, visuelt og strukturelt.

Bryggen og kaien.
Fra Tall Ship Races 2019.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

UNESCOs definisjon av buffersone.

Buffersoner er tydelig avgrensede områder utenfor en verdensarv-eiendom og ved siden av dens grenser som bidrar til beskyttelse, bevaring, forvaltning, integritet, autentisitet og bærekraft til eiendommens enestående universelle verdi. Selv om buffersoner ikke anses som en del av den innskrevne eiendommen, bør deres grenser og relevante forvaltningstilnærminger evalueres, godkjennes og formelt registreres på det tidspunktet de foreslås av en statspart. Der buffersoner er definert, bør de sees på som en integrert del av statspartens forpliktelse til beskyttelse, bevaring og forvaltning av verdensarven. Funksjonene til buffersonen bør gjenspeile de ulike typene og nivåene av beskyttelse, bevaring og forvaltning som er nødvendig for å beskytte egenskapene som opprettholder den enestående universelle verdien til verdensarv-eiendommen.

Bryggen sett fra og til Murallmenningen.
Parti av Bryggen sett mot og fra Murallmenningen. Utsiktspunkter og utsiktskorridorer vil være viktige premisser i utarbeiding av en buffersone for Bryggen.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Lokale, regionale, nasjonale og internasjonale krav og forventninger

I henhold til retningslinjene til den internasjonale verdensarvforvaltningen skal verdensarvens «Setting» ivaretas slik an en sikrer en god forvaltning av verdensarven og dens sammenheng. Dette må uansett gjøres, uavhengig av buffersone.  Buffersonen, formet gjennom demokratiske prosesser, og med sine retningslinjer, blir et verktøy som skaper forutsigbarhet og demokratiske prosesser i oppfølging og forvaltning av verdensarven.

“Buffer zones"

I UNESCOS «Operational guidelines» (OBS.: ekstern lenke) er det paragrafene 103-107 som direkte omhandler buffersone problematikk. Paragraf 104 gir retningslinjer for at det må legges et formelt vern over sonen slik at et ekstra vernelag blir gitt til verdensarven. Det blir satt fokus på Verdensarvens setting og siktlinjer; inn mot verdensarven og/eller fra verdensarven ut mot omgivelser og setting, og at Buffersonen også kan ivareta funksjonelle relasjoner mellom verdensarven og omgivelsene:

103. Wherever necessary for the proper protection of the property, an adequate buffer zone should be provided. 

104. For the purposes of effective protection of the nominated property, a buffer zone is an area surrounding the nominated property which has complementary legal and/or customary restrictions placed on its use and development in order to give an added layer of protection to the property. This should include the immediate setting of the nominated property, important views and other areas or attributes that are functionally important as a support to the property and its protection. The area constituting the buffer zone should be determined in each case through appropriate mechanisms. Details on the size, characteristics and authorized uses of a buffer zone, as well as a map indicating the precise boundaries of the property and its buffer zone, should be provided in the nomination.

Kart av Lübeck med markering av buffersone.
Verdensarvområdet i Lübeck Hansaby i Tyskalnd er delt i 3 soner, og er til sammen er verdensarvområdet 81,1 ha. Vedtatt buffersonen er 693,8 ha. Planen har også flere utsiktspunkter og utsiktskorridorer innenfor og utenfor buffersonen.
Bilde: UNESCO.