Arkeologisk kulturminne: Fysiske spor og levninger etter tidligere tiders liv og virksomhet, der utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til vår kunnskap om og opplevelse av fortidens samfunn.
Autentisitet: Objektet eller miljøets grad av opprinnelighet eller ekthet er et uttrykk for autentisitet.
ICOMOS: International Council on Monuments and Sites (Det internasjonale rådet for kulturminner).
Integritet: Alle verdensarvobjekter eller områder må inneholde alle elementer som er nødvendige for å uttrykke den framstående universelle verdien. Områdets integritet er også avhengig av at avgrensingen fanger opp alle nødvendige elementer.
Framragende universelle verdier: Et område eller objekt har framstående universell verdi dersom det i global sammenheng representerer det beste eksemplet innenfor et kultur- eller naturfaglig tema av et visst format.
Kulturmiljø: Kulturmiljøer er område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljøer kan omfatte både bygde og naturgitte elementer. Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken - Engasjement, bærekraft og mangfold innførte begrepet "kulturmiljø" som en samlebetegnelse for begrepene "kulturminner, kulturmiljø og landskap".
Kulturminner: Kulturminner er ifølge Kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer. Kulturminner kan også finnes i utmark eller i og under dyrket mark. Faste kulturminner er bygninger og boplasser samt arbeids- og verkstedsplasser, eller spor etter slike. Omfatter også spor etter åkerbruk, veifar, dammer, forsvarsverk, gravsteder med mer. Det er altså snakk om eksisterende menneskeskapte konstruksjoner og deres nære omgivelser som avtegner spor av fjern eller nær fortids sosiale, politiske, religiøse, økonomiske eller hverdagslige liv.
Kulturminnekategori: I Riksantikvarens kulturminnedatabase skilles det mellom disse kategoriene:
• Arkeologisk enkeltminne
• Arkeologisk lokalitet
• Bergkunst
• Bygning
• Bygningslokalitet
• Fartøy
• Kirke
• Kirkested
• Kulturminne under vann – enkeltminne
• Ruiner fra middelalderen
• Teknisk/Industrielt enkeltminne
• Utomhuselement
Middelalder: I Norge regnes denne vanligvis som tiden fra innføringen av kristendommen (ca.1050) frem til reformasjonen (1536). Deles ofte inn i tre epoker: Tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Oppsluttende verdier: Områder, bygninger eller objekter utenfor verdensarvområdet som er knyttet til Bryggens historie, er med å utfylle fortellingen om Bryggen, og har betydning for opplevelsen av Bryggen og sammenhengen mellom Bryggen, havnen og bymiljøet rundt.
Spesialområde bevaring: Reguleringsformål i tidligere plan- og bygningslovgiving som innebærer at et kulturmiljø er regulert til spesialområder med formål bevaring med juridiske bestemmelser, jf. Plan- og bygningsloven av 14. jun. 1985 5 § 25 nr. 6. «Hensikten med reguleringsformålet med tilhørende bestemmelser er å bevare, videreutvikle og dels gjenopprette områdets opprinnelige karakter og uttrykk. Tiltak som virker skjemmende og som kommer i konflikt med planens målsetting skal ikke tillates.» I gjeldende plan- og bygningslov har bestemmelsene knyttet til hensynssone kulturmiljø erstattet spesialområde bevaring.
UNESCO: United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon
Verdensarv: Kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvområdene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene.
Verdensarvkonvensjonen: UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv er en global avtale fra 1972 som forplikter partslandene til å identifisere, beskytte, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjoner den del av verdensarven som måtte befinne seg på eget territorium.
Verneverdig: Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne eller kulturmiljø har gjennomgått en faglig kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig.
Vernet: Et vernet kulturminne eller kulturmiljø kan være vernet med hjemmel i lov eller gjennom andre virkemidler. I tillegg til kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, omfatter dette kulturminner og kulturmiljøer som er vernet etter plan- og bygningsloven, kirkeloven eller naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er for eksempel statlige verneplaner, listeføring og tilskuddsordninger eller vilkår gitt i forbindelse med en byggesak (tiltak etter plan- og bygningsloven).