Den karakteristiske husrekken med fasader mot Vågen er selve symbolet på Bergen. Men hvorfor er Bryggen som den er? Bryggen er det historiske havnedistriktet i Bergen, en av Nord-Europas eldste havnebyer.
Bryggen er det historiske havnedistriktet i Bergen, en av Nord-Europas eldste havnebyer. Bergen ble etablert som handelssenter på 1200-tallet, og allerede da var tradisjonen med de langstrakte gårdene med fronten mot sjøen, adskilt av passasjer og dråpefall, etablert. De første tyske kjøpmennene startet handel på Bryggen allerede i 1230 -årene og snart fikk de privilegier som gav dem rett til også å overvintre og muligheten til å kjøpe eiendom. På 1300-tallet hadde de hanseatiske handelsmennene blitt svært mektige i Nord-Europa og da de tyske handelsbyene slo seg sammen og dannet Hansaforbundet like etter svartedauden, ble de tyske kjøpmennenes stilling ytterligere styrket. Bergen var aldri en Hansaby, men fikk fra midten av 1300 tallet status som et av Hansaforbundets fire kontorer. De tre andre kontorene var Novgorod, Brugge og London.
Ved kongelige privilegier hadde hanseatene i praksis fri handel i alle norske byer helt opp til Bergen, men det ble forbudt for dem å seile lenger nord, mot Lofoten. Nordlandshandelen refererer til den omfattende handelen mellom Nord-Norge og Bergen, hvor tørrfisk og tran fra nord ble byttet mot forbruksvarer som korn, mel og tekstiler. Denne handelen var avgjørende for økonomien i Nord-Norge og bidro til å styrke Bergen som et viktig handelsknutepunkt.
Bergen ble grunnlagt i 1070 av Kong Olav Kyrre. Byen utviklet seg til å bli en viktig internasjonal handelsby. Det var mye som gjorde Bergen til en attraktiv by for europeiske handelsfolk. Havnen var isfri hele året, og byens beliggenhet var velegnet som handelssted for varer fra nord. Dessuten var myndighetene villige til å gi privilegier til utenlandske handelsmenn. For hanseatene var det særlig tørrfisken fra nord som var det norske gullet. På 1300-tallet stod tørrfisken for over 80 prosent av Norges eksport. I mer enn fire hundre år skulle hanseatene dominere den viktige tørrfiskhandelen.
Hanseatene overtok den eksisterende bygningsstrukturen som allerede var etablert på Vågens østside. Grunnen eiendommene står på har imidlertid alltid vært eid av nordmenn. Etter gjenreisning fra branner og etter økende behov for lagerplass m.m. ble havneområdet utfylt gjennom flere hundre år. Utbyggingen i sjøen fulgte tomtegrensene til de smale gårdene fram til rundt år 1500 da fronten hadde nådd fram der den er i dag. På bryggene foran gårdene stod vippebommene og de små bryggeskurene tett i tett, og det åpne arealet foran bryggefasaden var preget av ferdsel på tvers, men også av varer på veg inn og ut av lagerbygningene lenger bak i gårdsrekkene. Dette var et system om fungerte og varte i over 500 år.
Gjennom historien har Bergen og Bryggen gjennomlevd mange branner, siden bygningsmassen stort sett bestod av tre. Bygningsstrukturen er likevel beholdt, tross mange branner og påfølgende gjenreisninger. Bygningene slik du ser dem i dag er i hovedsak fra gjenreisningen etter den store bybrannen i 1702. Nasjonal handelspolitikk, konkurranse fra utlandet, endrede handelsveier og tradisjonelle markeder som gikk tapt, var noen av grunnen til at det hanseatiske Kontoret mistet sin posisjon og i 1754 gikk det «Tyske Kontor» over til å bli «Det Norske Kontor».
Havnekvarteret dekket opprinnelig området fra Vetrlidsalmenningen til Dreggsalmenningen, med en allmenningen i midten der i dag er Nikolaikirkeallmenningen.
Den sørligste delen ble revet rundt 1900 som ledd i en stor sanering av de gamle bryggestrukturene. Murbryggen ble oppført i 1913 av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Kjøpmannsstuen, Bryggen 15, har navn etter Det tyske Kontors forvaltningssentrum, som hadde ligget på samme sted siden 1400-tall (se nummer 7 på Reichborns tegning).
Deler av Finnegården ble ikke revet da eieren nektet å selge tomten. Bygget er en svært viktig del av verdensarvområdet, og står med sitt interiør helt sentralt i formidlingen av verdensarvverdiene.
Den nordligste delen, der Radisson Blu Royal Hotell ligger i dag, brant i 1955. Tomtene innerst i Vågen ble bebygget med moderne handelsgårder med tydelige referanser til den tyske arkitekturen. Først etter tiår med arkeologiske utgravninger ble SAS hotellet reist på branntomten på midten av 1980-tallet. Fronten på hotellet mot kaien ble utført som en kopi av de gamle bryggegårdene, noe som gir oss en bedre mulighet til å skjønne utstrekningen av de opprinnelige bryggefasadene mot sjøen. De opprinnelige bryggene mot Vågen ble erstattet i løpet av de første tiårene av 1900-tallet av en bredere kaifront for å møte de moderne tidens behov når det gjaldt ferdsel både på sjø og land.
