VERDENSARVEN BRYGGEN

Bryggen sett fra Fløyfjellet.
Vågen og Bryggen er grunnleggende elementer av Bergen by.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Bryggen i Bergen er ett av Norges åtte steder på verdensarvlisten og nummer 59 på listen. Bryggen er vitnesbyrd på den hanseatiske handelskulturen, og utgjør en felles, umistelig arv for hele verden.

Verdensarvområdet

Bryggen er det historiske havnedistriktet i Bergen som er en av Nord-Europas eldste havnebyer. Bergen ble etablert som handelssenter allerede på 1200-tallet. I 1350 etablerte Hanseatene et Hanseatisk «Kontor» på Bryggen i Bergen. Dette var et av fire hanseatiske kontor i Nord-Europa. De andre lå i Brügge, London og Novgorod. Det hanseatiske kontoret i Bergen er det eneste man fremdeles finner stående bygningsmessige spor av. «Det Tyske Kontor» ble først avviklet på 1760-tallet. Det ble da erstattet av det Nordiske (eller norske) Kontor.

Kart med markering av verdensarvområdet Bryggen.
Kart med markering i rødt av verdensarvområdet Bryggen. Merk at verdensarvområdet har to lokasjoner: Bryggerekke og en del av Finnegården.
Bilde: UNESCO.

Verdensarvverdier/ Outstanding Universal Value (OUV)

Verdensarvkonvensjonen krever at et verdensarvsted møter ett av 10 UNESCO-kriterier, er autentisk og godt bevart i en kontekst, for at det skal kunne innskrives på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Etter innskrivingen skal stedet beskyttes og forvaltes.

Bryggen som verdenskulturminne er sammensatt og komplekst. For å kategorisere og lette arbeidet med å følge utviklingen av verdensarvverdiene, deler Forvaltningsplan for Verdensarvsstedet Bryggen (2021-2025) verdensarvverdiene inn i tre hovedtema; Havnekvarter og tidlig handelssete, Hanseatisk vitnesbyrd og Bygningstradisjon. Hvert tema i verdensarsverdier er delt inn i definerbare verdier som kalles «attributter».

UNESCO figur oversatt til norsk.
Illustrasjon av de tre UNESCO pilarene i enestående universell verdi. Alle tre må være på plass for at en eiendom skal oppfylle kravene til verdensarvlisten.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Pilar 1: møter kriterie

Bryggen ble innskrevet på UNESCO’s verdensarvliste i 1979 som en av de aller første innskrivingene på listen (nr. 59). Bryggen ble innskrevet etter kriterium iii, 1977:

 «et sted som bærer et enestående, eller i det minste sjeldent vitnesbyrd om en kulturell tradisjon, eller om en levende eller en utdødd sivilisasjon».

Selve innskrivingsteksten for Bryggen gjenspeiler dette: "Bryggen bears the traces of social organization and illustrates the use of space in a quarter of Hanseatic merchants that dates back to the 14th century. It is a type of Northern «fondaco», unequalled in the world, where the structures have remained within the cityscape and perpetuate the memory of one of the oldest large trading ports of Northern Europe."

Trykk her for å se verdensarvlisten på UNESCOs nettside. OBS.: ekstern lenke.

Aktivitet i Bredsgården i 1902.
Bredsgården i 1902. Bildet viser den tradisjonelle transportmetoden av tørrfisk som går tilbake til de hanseatene.
Bilde: Anders Beer Wilse, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Pilar 2: integritet & autentisitet

Bryggen som kulturminne består av en fysisk bystruktur, et formsvar som viser til et tapt funksjon, men også om minnet om et hanseatisk handelskvarter.

Integritet:

For Bryggen er integriteten her knyttet til at den gjenværende delen av det opprinnelige Bryggen er tilstrekkelig til å gi en opplevelse av middelalderens havnekvarter, og viser også Bryggens tilknytning til bebyggelsen rundt og dens plass i det urbane bylandskapet. Finnegården (Det Hanseatiske Museum) er en del av verdensarven og viser også den opprinnelige avgrensingen av bebyggelsen mot sør.

Autentisitet:

Autentisiteten, slik den er beskrevet på verdensarvlisten, er i stor grad knyttet til struktur og materialbruk, og til tradisjonshåndverket som praktiseres i restaureringsarbeidet. Restaureringen av Bryggen startet for alvor på 1960-tallet, og har siden opprettelsen av Prosjekt Bryggen tidlig på 2000-tallet hatt et stort fokus på de opprinnelige byggematerialene og byggeteknikkene.

Husgavler i forskjellige farger.
Fondaco var lagerhus i Venezia som ble brukt av kjøpmenn fra andre land. Den urbane trehusbebyggelsen på Bryggen, med de lange og smale bygningsrekkene, har røtter helt tilbake til 1100-tallet. Hanseatene videreførte den unike norske byggeteknikken og bygningsmønsteret på Bryggen, slik vi kan se det i dag.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Pilar 3: beskyttelse & forvaltning

Krav til beskyttelse og drift er dekket av flere elementer, blant annet:

  • Organisering av beslutningsorganer, nasjonalt og lokalt. Verdensarvpolitikken er en del av Norges samlede miljøpolitikk som Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å samordne. Departementets underliggende direktorater, Riksantikvaren og Miljødirektoratet, er de viktigste utøvende statsetatene i verdensarvarbeidet. Fylkeskommunene, kommunene, verdensarvrådet og eierne av kulturminnene er andre sentrale viktige aktører i gjennomføringen av verdensarvpolitikken og forvaltningen av de åtte verdensarvstedene i Norge. 
  • I Norge, i nasjonal, juridisk sammenheng er verdensarven beskyttet gjennom de retningslinjer som gis i planer i samsvar med plan- og bygningsloven og vern etter særlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. I UNESCOS «Operasjonelle retningslinjer for implementering av verdensarvkonvensjonen» slås det fast at alle verdensarvsteder skal ha et fungerende forvaltningssystem (management system). Et viktig dokument for forvaltningssystemet til verdensarven Bryggen er forvaltningsplanen.
  • Forvaltningsplan for Verdensarvstedet Bryggen, 2021-2025. Les mer om dette i kapitel Forvaltning.

Igangsetting av en buffersoneplan vil også bidra i dette. Les mer her.

Forside av Verdensarvstedet Bryggen - Forvaltningsplan 2021-2025.
Forside av den gjeldende Forvaltningsplanen for Verdensarvstedet Bryggen, 2021-2025.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.