VERDENSARVEN BRYGGEN

Bryggen sett mot Fløyfjellet.
Bryggen med Fløyfjellet i bakgrunnen er selve symbolet på Bergen.
Bilde: Visit Bergen/ Casper Steinsland.

Bryggen i Bergen er ett av Norges åtte steder på UNESCOs verdensarvlisten og nummer 59 på listen. Bryggen er vitnesbyrd på den hanseatiske handelskulturen, og utgjør en felles, umistelig arv for hele verden.

Verdensarvområdet

Bryggen er det historiske havnedistriktet i Bergen, en av Nord-Europas eldste havnebyer. Bergen ble etablert som handelssenter allerede på 1200-tallet. I 1350 etablerte Hanseatene et Hanseatisk «Kontor» på Bryggen i Bergen. Dette var ett av fire hanseatiske kontor i Nord-Europa. De andre lå i Brügge, London og Novgorod. Det hanseatiske kontoret i Bergen er det eneste man fremdeles finner stående bygningsmessige spor av. "Det tyske kontor" ble først avviklet på 1760-tallet. Det ble da erstattet av “Det norske kontor”.

Kart med markering av verdensarvområdet Bryggen.
Verdensarvområdet Bryggen er markert i rødt. Merk at det er delt i to deler og er på til sammen 12 000 kvadratmeter. Området omfatter kun selve bryggegårdene og kålhagene i bakkant opp mot Øvregaten, samt en del av Finnegården/ Det Hanseatiske museum som ble innskrevet senere.
Bilde: UNESCO.

Verdensarvverdier/ Outstanding Universal Value (OUV)

Verdensarvkonvensjonen krever at et verdensarvsted møter ett av ti UNESCO-kriterier, og er autentisk og godt bevart i en kontekst, for at det skal kunne innskrives på UNESCOs liste over verdensarvsteder. Etter innskrivingen skal stedet beskyttes og forvaltes.

Bryggen som verdenskulturminne er sammensatt og komplekst. For å kategorisere og lette arbeidet med å følge utviklingen av verdensarvverdiene, deler Forvaltningsplan for Verdensarvsstedet Bryggen 2021-2025 verdensarvverdiene inn i tre hovedtema; Havnekvarter og tidlig handelssete, Hanseatisk vitnesbyrd og Bygningstradisjon. Hvert tema i verdensarsverdier er delt inn i definerbare verdier som kalles attributter.

UNESCO figur oversatt til norsk.
Illustrasjon av de tre UNESCO pilarene i enestående universell verdi. Alle tre må være på plass for at en eiendom skal oppfylle kravene til verdensarvlisten.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Pilar 1: møter kriterier

Bryggen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979 som en av de aller første innskrivingene på listen (nr. 59). Bryggen ble innskrevet etter kriterium iii:

 «et sted som bærer et enestående, eller i det minste sjeldent vitnesbyrd om en kulturell tradisjon, eller om en levende eller en utdødd sivilisasjon».

Selve innskrivingsteksten for Bryggen gjenspeiler dette: "Bryggen bears the traces of social organization and illustrates the use of space in a quarter of Hanseatic merchants that dates back to the 14th century. It is a type of Northern «fondaco», unequalled in the world, where the structures have remained within the cityscape and perpetuate the memory of one of the oldest large trading ports of Northern Europe."

Se verdensarvlisten på UNESCOs nettside. OBS.: ekstern lenke.

Verdensarvområdet sett fra kaien.
Verdensarvområdet Bryggen er delt i to deler og består av både bryggerekken mellom SAS-hotellet og Nikolaikirkeallmenningen og en del Finnegården/ Det Hanseatiske museum. Den siste delen ble ikke sanert i forbindelse med bygging av Murbryggen rundt 1900.
Bilde: Visit Bergen/ Gjertrud Coutinho.

Pilar 2: integritet & autentisitet

Bryggen som kulturminne består av en fysisk bystruktur, en utforming som viser til en tapt funksjon, men også til minnet om et hanseatisk handelskvarter.

Integritet:

Verdensarvverdiene er knyttet til at den gjenværende delen av det opprinnelige Bryggen gir en opplevelse av middelalderens havnekvarter, og viser også Bryggens tilknytning til Vågen og bebyggelsen rundt, samt dens plass i det urbane bylandskapet. Finnegården (Det Hanseatiske Museum) er en del av verdensarven og viser også den opprinnelige avgrensingen av hanseatenes avgrensede område mot sør.

Autentisitet:

Videre er Bryggens verdensarvverdier i stor grad knyttet til struktur og materialbruk, og til tradisjonshåndverket som praktiseres i restaureringsarbeidet. Restaureringen av Bryggen startet for alvor på 1960-tallet, og har siden opprettelsen av Prosjekt Bryggen (OBS.: ekstern lenke) tidlig på 2000-tallet hatt et stort fokus på de opprinnelige byggematerialene og byggeteknikkene. Prosjektet er nå avsluttet, men restaureringsarbeidet fortsetter.

Small passasje.
Den urbane trehusbebyggelsen på Bryggen, med de lange og smale bygningsrekkene, har røtter helt tilbake til 1100-tallet. Hanseatene videreførte den unike norske byggeteknikken og bygningsmønsteret på Bryggen, slik vi kan se det i dag.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.

Pilar 3: Beskyttelse og forvaltning

Krav til beskyttelse og drift av verdensarvstedet Bryggen er dekket av flere elementer, blant annet:

  • Organisering av beslutningsorganer, nasjonalt og lokalt. Verdensarvpolitikken er en del av Norges samlede miljøpolitikk som Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å samordne. Departementets underliggende direktorater, Riksantikvaren og Miljødirektoratet, er de viktigste utøvende statsetatene i verdensarvarbeidet. Fylkeskommunene, kommunene, verdensarvrådet og eierne av kulturminnene er andre sentrale viktige aktører i gjennomføringen av verdensarvpolitikken og forvaltningen av de åtte verdensarvstedene i Norge. 
  • Verdensarven i Norge er beskyttet gjennom de retningslinjer som gis i planer i samsvar med plan- og bygningsloven og vern etter særlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. I UNESCOs «Operasjonelle retningslinjer for implementering av verdensarvkonvensjonen» slås det fast at alle verdensarvsteder skal ha et fungerende forvaltningssystem (management system). 

    Et viktig dokument for forvaltningssystemet til verdensarven Bryggen er Forvaltningsplan for Verdensarvstedet Bryggen, 2021-2025.

      Les mer om dette i kapitel Forvaltning.

Arbeidet med Buffersoneplan for verdensarven Bryggen skal også bidra i en forvaltning som sikrer at verdensarvens helt unike verdier ikke blir forringet av tiltak utenfor selve verdensarvstedet, både fysisk, visuelt og strukturelt.

Forside av Verdensarvstedet Bryggen - Forvaltningsplan 2021-2025.
Forside av den gjeldende Forvaltningsplanen for Verdensarvstedet Bryggen, 2021-2025.
Bilde: Bergen kommune ved Byantikvaren.