Hvor&når

• Sted: Bergen arkitekthøgskole, Sjøgaten 59 Bergen, Store Auditorium
• Tid: 08.30-11
• Antall deltakere: 60

Kontaktperson for denne sesjonen:

Truls Ramberg, KORO

Billetter

Arrangementet er gratis, men for å sikre at du har plass bør du skaffe deg en billett: https://www.deltager.no/register/SidesesjonSamarbeidmellomeiendomsutviklerekommunerogkunstnere_1697638797

Hva kan du forvente?

Innlegg fra:

• Oslo kommune ved Kulturetaten, Hav Eiendom, Bane Nord
• Lier kommune, Eidos, Bakke AS
• Ålesund kommune, Sørsida Utvikling, Jaja Architects, Lala Tøyen

Moderatorer: Mark Davy, Pat Gomez og Truls Ramberg (KORO)

Program:

08.30 Kort innledning ved Truls Ramberg

08:40 Innlegg om prosjektene

• Filipstad, ved Oslo kommune, Hav Eiendom og Bane Nord utvikling. Ledet av Mari Sundet, Kulturetaten
• Fjordbyen i Lier. Ved Lier kommune: Stedutviklingen Fjordbyen – Lier kommune v/ Nina Guzman Toft- kunst og Kjersti Wilhelmsen – Fjordbykontoret,  Eidos Eiendomsutvikling v/ Geir Hagehaugen og Bakke A/S ved Line H. Fielding
• Byrom i Ålesund sentrum/Sørsida - Ålesund kommune vil sammen med arkitekt fra JAJA, landskapsarkitekt fra Lala Tøyen og en kurator dele sine erfaringer knyttet til prosjekter kommunen er i gang med, og diskutere utfordringer og muligheter knyttet til inkluderende by- og stedsutvikling. Fra Kulturhavna vil landskapsarkitekt fra Norconsult dele planer og tiltak som skal gjennomføres de neste tre årene. 

10.15 Samtale mellom de ulike prosjektgruppene ledet av Mark Davy, Pat Gomez og Truls Ramberg. 

11:00 Slutt

BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT FOR SAMTALER

Temporære byrom som samhandlingsarena for en bedre by– en pilot i Ålesund

Som en del av bærekraftig by- og stedsutvikling arbeider Ålesund for å utvikle bedre metoder for medvirkning og midlertidighet i byrom. I samarbeid med arkitekter og kunstnere har Ålesund kommune gjennomført en pilot som omfatter utbedring av en rekke offentlige byrom. Temporære prosjekter fra kunstnere i tidlig fase, medvirkning fra befolkningen gjennom ulike kanaler og test av ulike funksjoner og aktiviteter i byrom er blant tiltakene kommunen har gjennomført. Samtidig med byromspiloten utvikles bydelen Sørsida i Ålesund. Her tilrettelegges det for kulturaktiviteter, kunstprosjekter og temporære funksjoner som innspillingsstudio for unge, lesesaler for studenter, verksteder og lekeplasser. Sammen skal disse aktivitetene gi et frempek mot det som skal bli Kulturhavna i Ålesund. Her kommer det blant annet ny videregående skole, Teatret Vårt og Kulturskolen. I Kulturhavnaprosjektet brukes all midlertidighet som medvirkning for å sikre tilgang til målgrupper tradisjonell medvirkning ikke når ut til. Sammen skal vi provosere, engasjere, teste, feile, mestre og skape gode og annerledes byrom for de som bor, jobber, lever og opplever Ålesund.

Ålesund kommune vil sammen med arkitekt fra JAJA, landskapsarkitekt fra Lala Tøyen og en kurator dele sine erfaringer knyttet til pilotprosjektet, og diskutere utfordringer og muligheter knyttet til inkluderende by- og stedsutvikling. Fra Kulturhavna vil landskapsarkitekt fra Norconsult dele planer og tiltak som skal gjennomføres de neste tre årene. 

Fjordbyen Lier/Drammen. PLACEMAKING - Hvordan skaper man et sted eller en destinasjon?

Hva er det som gir et sted identitet? Når steder skal utvikles og områder bygges lages det fine planer med flotte ord og illustrasjoner som viser hvor fint stedet kan bli. Fjordbyen Lier og Drammens kvalitetsprogram sier at dette skal bli et attraktivt sted hvor folk skal bo og jobbe, oppholde seg og leve det gode liv. Det beskriver hvordan vi skal bygge gode uterom, rekreasjonsområder, turstier og tilgang til fjorden, fellesarealer og lekeplasser. Men hva gjør at folk trekkes til et sted og hva gjør at folk kan leve gode liv?

I transformasjonsområdet på Lierstranda bor det ingen mennesker i dag – stedet har ingen identitet som et sted noen bor eller et sted noen oppsøker i fritiden. Dagens aktiviteter er arbeidsplasser for arealkrevende lager, logistikk og industri. Dette er en utfordring, men gir også et enormt potensiale. Akkurat som all infrastruktur som veinett og mobilitetssystemer, vann og avløp skal bygges fra bunnen av, skal også stedets identitet formes. Kommunen og politikerne, grunneiere og utviklere, arkitekter, landskapsarkitekter og kunstnere kan lage grunnlaget for Fjordbyen sin identitet –  men det blir folkene som bruker stedene som skaper den.

I store stedsutviklingsprosjekter må mange samarbeide for at det skal bli et godt og helhetlig sted. Det er ikke alltid lett å få alle til å trekke i samme retning, spesielt ikke når det kommer store utfordringer i planarbeidet. Store utviklingsprosjekter krever selvsagt store investeringer både fra kommunen og fra grunneiere og eiendomsutviklere, hvordan får man til rettferdige fordelinger av investering i infrastruktur og inntjening på investeringene ? Og hva er viktig infrastruktur i fremtidens byer?

Lier kommune inviterte i september Mark Davy fra Futurecity i London til Fjordbyen Symposium hvor en gruppe med grunneiere, politikere, kommuneadministrasjon og kunstnere deltok i en workshop med dette temaet. Vi jobber videre med utgangspunkt i stikkordene som kom frem i workshopen med å løfte frem noen av forslagene.

https://www.fjordbyenlierdrammen.no/

En felles kunst- og kulturstrategi for Filipstad

Filipstad er den siste store, ubebygde delen av Oslos sjøside, Fjordbyen mellom Pipervika og Frognerkilen, som skal utvikles til en ny bydel. I 2020 vedtok bystyret både detaljregulering for E18 og Ring 1, og områdereguleringen for Filipstad. Detaljreguleringen åpner for å legge E18-trafikken under bakken mellom Opera-tunnelen og Hjortneskrysset.  Ring 1 forlenges som bygate over bakken, uten at kapasiteten for privatbiler skal øke. Områdereguleringen åpner for et boligområde med et sted mellom 2200-3000 boenheter, i et nytt bystrøk med blanding av ulike funksjoner og varierte offentlige rom.

Hvilke rolle kunst og kultur skal ha i etableringen av Filipstad er ikke avklart enda, med gjennom eksisterende føringer er det klart at Bystyret har store ambisjoner for hvordan Filipstad skal oppleves, og hva vi skal kunne oppleve der.  I Kvalitetsprogrammet som ble utviklet til Filipstad i 2013, og som revideres i 2023, står det blant annet at det for hvert delområde skal «utarbeides et bærekraftsprogram, etter modell av Bjørvika, herunder egne delprogrammer for design, kultur og miljø.». I forbindelse med Områdereguleringen har bystyret også bedt Byrådsavdelingen for Kultur, Idrett og frivillighet «å utvikle en overordet kunstplan for Filipstad, i et samarbeid mellom Oslo kommune, grunneiere og utbygger, og etablere kunst i offentlige rom i samsvar med Oslo kommunes strategi for det visuelle kunstfeltet…».

Arbeidet med en felles kunst- og kulturstrategi for Filipstad har enda ikke startet offisielt. Som et utgangspunkt er det naturlig at Oslo kommune, grunneiere og utbyggere tar utgangspunkt i erfaringer fra tidligere prosjekter det er hensiktsmessig å trekke veksler på når satsingen på kunst og kultur på Filipstad skal defineres. I innleggene på Levende by vil deltagerne trekke frem erfaringer fra tidligere prosjekter på Økern og Mortensrud, fra Grønlikaia og fra Drammen, for å starte en samtale om kunsten og kulturens rolle på fremtidens Filipstad, og om virkemidlene vi har til rådighet for å få det.