Støy og helse
Støy kan virke negativt på helse og trivsel i form av mulig hørselsskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Langvarig eksponering for støy øker risikoen for søvnforstyrrelser og hjerte- og karsykdom. Særlig støy om natten kan bidra til redusert helse. Det er store individuelle forskjeller i hvor følsom og sårbar man er for støy. Les mer om støy og helse på Folkehelseinstituttets nettside om Støy, helseplager og hørselstap.
Miljørettet helseverns arbeid med støy
Miljørettet helsevern jobber med støy etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. Støy reguleres i tillegg av forurensningsloven, hvor Statsforvaltaren fører tilsyn, og plan- og bygningsloven, hvor Plan- og bygningsetaten fører tilsyn.
Miljørettet helsevern medvirker til at hensyn til støy blir ivaretatt av andre myndigheter, for eksempel i reguleringsarbeid. Vi gir råd og uttalelser, for eksempel til skoler og barnehager som har utfordringer med støy. Vi deltar i møter om støy som kan påvirke store deler av befolkningen, for eksempel med Avinor om helikopter- og flystøy. Du kan lese om kommunens plikt til medvirkning i Folkehelseloven § 4.
Klager på støy
Forskrift om miljørettet helsevern § 9 a sier at man skal tilstrebe lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. Dersom støy overskrider gjeldende grenseverdier kan Miljørettet helsevern kreve dette rettet opp, i medhold av folkehelseloven § 14. I noen tilfeller finnes det ikke relevante grenseverdier, da bruker vi skjønn for å avgjøre saken. Vi kan kun kreve retting dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes.
Hvis du vil klage på støy må du først ta kontakt med den som støyer. Dersom dette ikke fører frem kan du lese hvor du kan rette ulike støyklager på Innbyggerhjelpen: Klage på støy
Støy i arealplanlegging
Miljørettet helsevern gir uttale til alle reguleringsplaner i Bergen kommune. Vi er etterser at støy er hensyntatt av dem som lager reguleringsplanene, både under bygge- og anleggsperioden og etterpå. Vi jobber for at boliger, barnehager, skoler og institusjoner ikke skal bli utsatt fra støy fra veitrafikk, fly, helikoptre, jernbane og industri. Les mer om støy i arealplanlegging hos Miljødirektoratets side om støy.
Musikkanlegg
Musikk og konserter gir positive opplevelser som skaper høydepunkter i hverdagen. Arrangører må samtidig se til at lydnivået ikke gir hørselsskader hos ansatte eller publikum, eller helseplager hos naboer. Helsedirektoratet har gitt ut veilederen Musikkanlegg og helse som angir grenseverdier arrangører bør følge. Miljørettet helsevern bruker veilederen når vi mottar klager fra publikum eller naboer. Ansatte må kontakte Arbeidstilsynet.
Nærmiljøanlegg
Nærmiljøanlegg, særlig ballbinger og skateramper, kan gi støyproblemer. Fordi det ble konflikter rundt en del slike anlegg som ble plassert nær boliger har Helsedirektoratet utarbeidet veilederen Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Veilederen bør brukes når det planlegges å bygge et nærmiljøanlegg, slik at en både ivaretar barn og unges behov for aktivitetstilbud i nærmiljøet, og forebygger støy og konflikter. Miljørettet helsevern bruker veilederen når vi mottar klager på nærmiljøanlegg.
Tekniske installasjoner
Eksempler på tekniske installasjoner som kan lage plagsom støy er varmepumper, kjølevifter og ventilasjonsaggregat. De kan både lage støy som forstyrrer naboer i andre bygg, og i samme bygg. Anbefalte grenseverdier står i NS-8175, Lydforhold i bygninger (det er ulike NS-8175-publikasjoner avhengig av byggeår). Det er forskjellige grenseverdier for boliger, skoler og barnehager.
Bygg- og anleggsstøy
Hvert utbyggingsprosjekt får krav til bygg- og anleggsstøy i sin reguleringsplan. Stort sett er det støykravene retningslinjen i T-1442 som blir gjort gjeldende. Utbygger/tiltakshaver er ansvarlig for at støykravene følges og at dette kan dokumenteres. Anbefalte grenseverdier for bygg- og anleggsstøy står i kapittel 6 i retningslinjen. Det er strengere grenser for større arbeider enn mindre og kortvarige arbeider.
Det er viktig å huske på at grenseverdiene er ekvivalentnivå ("gjennomsnittlig støy"), for eksempel over 12 timer på dagtid. Det er altså ikke nødvendigvis slik at grenseverdien er brutt selv om man gjør en øyeblikksmåling som viser høye støynivåer.
Reglene for bygg- og anleggsstøy forutsetter at utbygger gjør beregninger av støy på forhånd dersom det kan forventes at naboer kan oppleve støyplager. Dette er beskrevet i Veileder til retningslinje T-1442, M-2061. Beregningene skal vise hvilke naboer som vil få støy over grenseverdier, og hvilke avbøtende tiltak som er mulig og forholdsmessig å gjennomføre. I særlig større prosjekter kan det være at beregningene må oppdateres underveis.
Ved både større og mindre arbeider bør naboer som vil bli utsatt for vesentlig støy varsles med brev og oppslag. Ved store prosjekter, for eksempel som skal vare over 6 måneder, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter. Når arbeidene er i gang bør det varsles om når det skal foregå spesielt støyende arbeider, for eksempel sprengning, spunting, pæling, og alt arbeid på kveld og natt. Vår erfaring er at god varsling gjør at de som blir berørt av støy får tid til å innrette seg, det blir mindre konflikter og færre klager.
For å redusere støy kan man bruke støysvake metoder og utstyr, sette opp støyskjerm/støyvoll eller begrense driftstid. Likevel er det ikke alltid det er mulig at grenseverdiene i T-1442 blir overholdt hos alle naboer. Dette kan være fordi støyskjerming er for dyrt eller umulig, eller at fremdriften for prosjektet blir altfor treg dersom driftstiden skal begrenses tilstrekkelig. I slike tilfeller er det særlig viktig med god varsling av alle støyende arbeider. I tillegg kan det være nødvendig å tilby alternativt oppholdssted for dem som er berørt.
Bygg- og anleggsstøy ved skoler og barnehager
En del utbyggingsprosjekter får krav til ekvivalentstøy, og ikke maksgrenser for støyen. Ekvivalentstøy er et slags gjennomsnittsnivå av støyen i hele barnehagens/skolens åpningstid.
Et eksempel er at utbygger spunter i noen timer på dagen, og er stort sett stille resten av dagen. Da kan gjennomsnittsstøyen være under grenseverdien, men støynivået fra spuntingen kan gi barna helseplager. Dette er det viktig at utbygger/tiltakshaver sørger for å unngå.
Barnehager og skoler har vanskelig for å skjerme seg mot støy. Det er krevende å flytte virksomheten, og barna må være ute hver dag. Utbygger må derfor vise ekstra hensyn, ha tett dialog med skolen/barnehagen og eventuelt tilby alternativt oppholdssted i ekstra støyende perioder.
Vår erfaring er at det i noen tilfeller ikke kan gjennomføres bygge- og anleggsarbeid ved skoler og barnehager, med mindre skole- eller barnehagedriften flyttes til et annet sted. I tillegg til at støyen kan gjøre skole- og barnehagedrift umulig kan det også oppstå sikkerhetsrisiko, og plager med støv. Utbygger må derfor gå i dialog med skolen/barnehagen på et tidlig tidspunkt, for å undersøke om driften må flyttes.
Dersom bygge- og anleggsprosjektet gjennomføres ved skole eller barnehage har Miljørettet helsevern følgende minimumskrav:
- Barna må kunne gå forbi bygge- og anleggsarbeidet på vei til og fra skolen/barnehagen uten å bli utsatt for støynivåer som kan gi dem hørselsskader. Av hensyn til sikkerhet må det ikke være så støyende at de ikke kan kommunisere.
- Når barna er på uteområdet må det være stille nok til at de kan snakke sammen og motta beskjeder fra ansatte. Større barn/elever kan i en periode være mer på tur enn på eget uteområde, men da er det viktig at utbygger avklarer dette med skolen/barnehagen på forhånd, og gir dem god informasjon om når de må være på tur. Noen barn/elever takler støy og uforutsigbare dager dårlig, og det må tas hensyn til disse.
- De minste barna kan i liten grad dra på hyppige turer, og når nye barn skal ha tilvenning pleier de ikke å dra på tur i det hele tatt. Disse må ha egne, stille uteområder. De fleste barnehager har småbarn som sover ute, og da må det ikke være høye støynivåer eller impulsstøy.
- Innendørs må det ikke være så høye støynivåer at barna/elevene ikke har noe innendørs oppholdssted. Det kan heller ikke være langvarig støy som er så høy at den forstyrrer kommunikasjon. Barn som sover inne må ikke få soveplassen sin forstyrret av høy støye støynivåer eller impulsstøy.
Dersom barn eller elever blir utsatt for helseskadelig støy kan Miljørettet helsevern pålegge stansing av bygge- og anleggsarbeidet i medhold av folkehelseloven § 16. Dette gjelder selv bygge- og anleggsarbeidet overholder krav til ekvivalent støynivå.