Tekst og bilde: Anne Buset Vassbotn
En tidlig morgen, etter morgenrapportmøte, får vi bli med på en av Wiks arbeidshverdager med «mobil omsorg»-appen som digitalt verktøy. Hjemmesykepleien i Bergen har hatt svært god nytte av prosjektet «Medsynk», som har gjort medsinhåndtering i hjemmesykepleien mye tryggere og bedre. Nå gjenstår det bare for Arna og Åsane å innføre elektroniske tiltaksbeskrivelser i Mobil omsorg. Både pasienter, pårørende og helsepersonell kan føle seg tryggere på at pasientopplysninger ikke kommer på avveier, når tiltaksbeskrivelsene både leses og kvitteres elektronisk.
- Mange, som ikke selv jobber som helsepersonell, kjenner ikke til at vi nå bruker en mobilapp, der alle opplysningene om pasienten står. Mobilen brukes også som «nøkkel» når vi skal låse oss inn, forteller Wik og sikter til systemet som kalles «Bekey». De fleste av de som har trygghetsalarm får installert mobillås i ytterdøren, et nøkkelsystem som åpnes via en app.
- Vi bruker ikke Bekey - alltid. Det hender at vi fortsatt ringer på en vanlig dørklokke, men selv syns jeg det er tryggere at jeg nå slipper å måtte gå rundt med et stort nøkkelknippe, for nøkler kan jo mistes! forklarer Wik. Mobilen er et uunnværlig hjelpemiddel. Viss hun skulle ønske seg at «noe» var annerledes, så var det om mobil omsorg appen kunne ha hatt en «huskeliste», slik at hun kunne ha skrevet notatater, for Wik foretrekker som regel å skrive rapport via PC-en, når hun er tilbake på kontoret.
Trygt system
Per desember var det ansatt 373 sykepleiere i de fem enhetene, inkludert de som jobber på natt.
- Men hva gjør du dersom du mister mobilen, mens du er på vei inn og ut til alle pasientene? Da kan jo hvem som helst gå inn og lese – også sensitive pasientopplysninger!
Siren tar sats. Hun forstår at her må det forklares nøye.
- Ja, mange lurer på det, bekrefter hun. Men mobilappen slutter å fungere etter kort tid, når den ikke er blitt tastet på. Og vi må hele tiden logge oss inn med passord. Så pasientopplysningene er trygge. Folk som ikke har passord skal ikke kunne gå inn og lese informasjon som kun er ment for helsepersonell, forklarer Wik.
Så er vi framme utenfor huset til den første pasienten. Åpner døren – med mobilen. Vi tar på blått plast-overtrekk utenpå skoene. Går inn.
Via appen leser Wik «tiltaksbeskrivelsen», hva hun skal gjøre. Morgenstell. Måle blodsukker. Gi insulin, gi medisin. Så sjekker hun også noe, en ekstra gang, i pasientens systemprofil.
Medsynk
Vel inne i soverommet hos pasienten, som Wik har kjent i mange år, får hun et spørsmål.
- Hvilke diagnoser har jeg, egentlig? spør pasienten. Wik vet at hun kan lese en helt oppdatert versjon via mobil omsorg-appen, men for å unngå å bli stående å lese høyt fra mobilen, tar hun som sykepleier seg tid til heller å forklare muntlig, slik at både vi og pasienten forstår.
En ringperm, som ligger på et bord, inneholder også et papirark med et legemiddelkort og hovedkort, bl. annet med pasientens diagnoser. Men papirark blir ofte fort gamle og utdaterte, så skal Wik være sikker på at hun gir pasienten de siste, oppdaterte, opplysningene, er det på mobilen hun finner dem.
Da vi har gått ut, kvitterer Wik på mobilen for medisinen hun har gitt. På appen kan hun også se hvem av kollegene som var hos pasienten sist, og når. Og om de har husket å kvittere for om de har gitt medisin.
- Hvor mange tabletter tar de fleste pasientene – i gjennomsnitt?
- Det varierer selvsagt mye. Men noen få bør ta et tosifret antall om morgenen. Da er det selvsagt viktig at dosetten inneholder nøyaktig det den skal. I tillegg skal pasienten ofte også ha medisiner middag og kveld. Og det varierer fra pasient til pasient om han kan ta noen av medisinene også uten at helsepersonell kvitterer og sjekker.
Av i alt ca. 4000 pasienter i hjemmetjenesten i Bergen kommune får over halvparten hjelp til legemidler.
Papirløst
Målet på sikt er at en skal slutte med alt som har med kvittering på papirark å gjøre, og i løpet av de siste tyve årene har papirbruken i hjemmesykepleien endret seg, slik at der nå kun er noen få papirark igjen.
En av de som var først ute, og som foreslo at bruken av papirark burde reduseres var kvalitetssykepleier Cecilie Marie Olsen. Hun har jobbet i Bergen kommune i mer enn 18 år, og som kvalitetsrådgiver så hun at papirark kan komme på avveie. Olsen er en av foregangskvinnene i Bergen kommune som kan takkes for at bruken av papirark nå er redusert og for at daglig rutinearbeid som dokument-skanning ikke lenger er nødvendig.
Cecilie Marie Olsen så behovet etter flere hendelser som viste et tydelig forbedringsbehov knyttet til utdeling av legemidler.
- Et stort antall avvik var knyttet til området «ikke kvittert for gitt legemiddel». Og vi så jo også at en betydelig mengde papir i omløp økte faren for brudd på personvern og informasjonssikkerhet, forklarer Olsen.
Ønsker seg mobillader i bilen
Tidligere hadde ikke sykepleierne tilgang på så mye informasjon ute i feltet, som de de har nå – via mobil omsorg appen. Og det å gå rundt med løse papirark, skjer i stadig mindre grad.
- Og har du ikke lest deg «nok» opp på pasienten på forhånd, kan du slå opp. Er det noe du ikke vet, som du må ha umiddelbart svar på, kan du lese rapporter i appen, eller ringe pasientens fastlege om det behøves, sier Wik.
- Hva syns du om hvordan utleveringen av legemidlene fungerer?
- Det er blitt en ny og mye tryggere verden der vi enkelt kan følge med på endringer og oppdaterte diagnosekoder.
I Hjemmetjenesten i Loddefjord finnes det flere typer dosettsystem for utlevering av medisiner, slik at pasienter for eksempel kan få tildelt to eller tre uker med tabletter og dermed klare seg selv. De to vanligste systemene er et elektronisk dosettsystem som kalles Pilly, og en manuell rød, avlang plastboks med skyveluker. Sistnevnte er velkjent. Felles for dosettsystemene er at de er tydelig merket med pasientnavn og fødselsdato.
Det elektroniske dosett-systemet Pilly «piper» og lyser litt når pasienten skal minnes om at det er tid for å ta medisinene. Et tredje og enda mer avansert system kan også gi beskjed til hjemmetjenesten om medisinen ikke er tatt. Pasienten kan da ringes og påminnes.
Dosettene fylles i på medisinrommet på Loddefjord hjemmesykepleie av Wik og kollegene. Som hovedregel er der to sykepleiere som fyller på dosettene - sammen. En som fyller på, og en som kontrollerer.
Jobber for å få en nedgang i antall avvik
I 2021 var det i Hjemmesykepleien i Bergen ca. 1,9 millioner besøk, og statistikken viser at det totalt var 6044 registrerte meldinger om avvik. Per desember var det ansatt 373 sykepleiere i de fem enhetene, inkludert de som jobber på natt.
- Vi gjør alt vi kan for at antall avvik skal bli så lavt som mulig, forklarer Wik som nevner til slutt at hun har et lite ønske.
- Det hender at mobilen går tom for strøm når jeg er ute på jobb. Da kunne det ha vært en fordel om vi kunne ha hatt en mobillader tilgjengelig, slik at vi kunne ha fått ladet i bilen, avslutter Siren Wik.
Bildetekst: Siren Wik på vei til jobb der hun og kollegene utfører tiltaksbeskrivelser i hjemmetjenesten som de kvitterer for elektronisk.