Slik bekjemper du brunsneglen

De fleste bergensere har nok rukket å stifte bekjentskap med brunskogsneglen (Arion vulgaris).

Brunskogsneglen finnes stort sett i tilknytning til hager og bebyggelse, men har etter hvert vist seg å kunne gjøre stor skade også i landbruket.

Mange hageeiere fortviler hvert år over å få store deler av hagen sin invadert og nærmest spist opp av brunskogsnegl, og den opptrer enkelte steder i så store mengder at hagegleden kan svekkes betydelig.

Bergen kommune har ikke en egen plan for bekjempelse av brunskogsnegl. Dessverre er det grunn til å anta at denne sneglen er kommet for å bli og det er umulig å bli helt kvitt den, så målet vil være å redusere antallet brunskogsnegl til et akseptabelt nivå og å hindre spredning og økning. Felles innsats kan bidra til å holde bestanden nede. 

Ettårig livssyklus

Brunskogsneglen lever som regel bare i ett år, og det er den store formeringsevnen som gjør den til et problem for mange.

Hver snegl legger cirka 400 egg fra juli/august, så for hver snegl du tar er det 400 færre snegler neste år!

Eggene, som er kulerunde og melkehvite, klekkes på høsten og de små sneglene overvintrer til neste vår. De store sneglene du ser på høsten er dermed allerede på dødsleiet, slik at det er bekjempelse av de små sneglene og eggene som er viktig.

Det finnes heldigvis effektive måter å bekjempe brunsneglen på, og særlig effektivt blir det når flere går sammen - for eksempel naboer i et nabolag, borettslag, hagelag eller velforeningen i nærområdet. Den enkelte hageeier er den viktigste aktøren i sneglebekjempelsen. Det er viktig å starte med en gang sneglene begynner å komme frem om våren, og fortsette jevnt fram mot høsten. Dersom noen i et nabolag starter, er håpet at flere vil være med!

Eksempler på tiltak:

• Lag barrierer: sneglegjerder, kaffegrut, flis, kalk, aske, tang og hønsegjødsel er eksempler på barrierer sneglen ikke liker.
• Vern om brunsneglens naturlige fiender: frosk, padder, pinnsvin og fugler er noen av disse.
• Se etter snegleegg: sjekk all jord og planter du kjøper, og hell kokende vann over egg som du finner.
• Sett ut "sneglefeller": øl, snegleåte, bananskall, hunde- og kattemat. Det er viktig å tømme fellene ofte.
• Hagebed og hagearbeid: bruk grus og bark i plantefelt, slik at sneglene må bevege seg over større felt med åpent område, det trives de ikke med. Bearbeid bed i tørt vær slik at sneglene tørker ut i solen.
• Plukk snegler fra tidlig vår. Det er anbefalt å klippe de i to. Dette er den mest humane måten å avlive sneglene på. Ikke bruk salt eller salmiakk. 

Giftfri bekjempelse av brunsnegl 

Bergen kommune ønsker så langt det er mulig å benytte giftfri bekjempelse av uønskede arter og skadedyr  for å unngå at gift sprer seg i miljøet til andre dyr og mennesker. Vi har ikke god nok kunnskap om hvordan dette kan påvirke miljøet rundt oss.

Tidligere ble Ferramol brukt for å bekjempe sneglen, men den blir også spist av fugler og andre dyr. Ferramol gjør at sneglene stopper å spise og til slutt dør og blir liggende som mat for annen brunsnegl. Dette stoffet virker fortrinnsvis på de mindre individene, før de blir kjønnsmodne. Ved utstrakt bruk av Ferramol vil dette kunne spres i miljøet rundt og således påvirke andre dyr. Derfor anbefaler kommunen ikke å bruke dette. 

Nemaslug inneholder levende organismer som er naturlige fiender til sneglene. Dette har også vært benyttet for å bekjempe sneglene. Det har i noen kommuner vært utført forsøk som gikk ut på å blande Nemaslug og banan til en slags grøt, og å legge dette ut på strategiske steder. Det er imidlertid flere som er skeptiske til dette tiltaket fordi man ikke vet konsekvensene av å tilføre større mengder av dette til jorden, enn det som allerede finnes der naturlig. Bekymringen er at det kan ha en uheldig virkning for eksempel på andre stedegne sneglearter. Vi har også fortsatt begrenset med kunnskap om hvordan utstrakt bruk og tilføring av store doser av slike nematoder i sum vil kunne påvirke omgivelsene, og kommunen anbefaler derfor ikke bruken av dette. 

Den viktigste spredningsveien for brunsnegl er trolig via potteplanter. Det er derfor svært viktig at du sjekker potter og planter ved kjøp, og ellers ved flytting av planter fra ett sted til et nytt. Se etter små snegler og egg. Ikke kast planterester og jordmasser i naturen. 

Forebygg ved å holde hagen fri for "rot" som sneglene kan gjemme seg under. Klipp opp busker for å ha minst mulig skyggefulle og fuktige plasser, rydd i komposten, vurder kompostbinge fremfor åpen kompost og velg gjerne planter som brunsnegler liker dårlig.

Brunsneglen er kjent for å spise det meste, men følgende planter er eksempler som synes å gå mer eller mindre klar:

- Roser

- Lavendel

- Peoner

- Rhododrendron

- Juleroser

- Begonia

- Fuchsia

- Spanske  mageritter