Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.
Seksjonering betyr oppdeling av en eiendom i flere bruksenheter, både faktisk og juridisk.
Reseksjonering er å endre en allerede seksjonert eiendom. Du kan søke om reseksjonering selv, og trenger ikke fagkunnskap for å søke.
Seksjonering betyr oppdeling av en eiendom i flere bruksenheter, både faktisk og juridisk.
Hver boligseksjon må være en godkjent boenhet
Dersom reseksjoneringen går ut på at du skal endre antall seksjoner, må du først søke til byggesaksavdelingen om å slå sammen eller dele opp boenhetene. Antall boligseksjoner må altså være likt som antall godkjente boenheter. Det betyr at hvis det for eksempel er fire godkjente boenheter i bygningen, må det også være fire seksjoner. Plan- og bygningsloven krever dette.
Dersom du ikke kan dokumentere dette, vil det bli gitt avslag på søknaden om reseksjonering. Det er du som skal sende inn dokumentasjon på at alle boenhetene er lovlig etablert. Som regel vil slik dokumentasjon komme frem av tillatelse etter plan- og bygningsloven, og som eier av eiendommen vil du finne dette i det digitale byggesaksarkivet: se https://www.bergen.kommune.no/minside, eller du kan kontakte innsyn.byggesak@bergen.kommune.no.
Er det gjort søknadspliktig ombygging?
Hva skal du gjøre hvis du finner ut at boenhetene er godkjent, men at det er gjort ombygging du burde søkt om slik at godkjente byggesakstegninger ikke tilsvarer dagens situasjon? Vi anbefaler sterkt å søke til byggesaksavdelingen om å få godkjent endringene før du sender inn søknaden om reseksjonering. Du kan sende inn søknaden om reseksjonering når du har fått rammetillatelse i byggesaken.
Dersom reseksjoneringstegningene er lik byggesakstegningene, blir saksbehandlingen i de fleste tilfeller forenklet og går derfor raskere. I tillegg slipper du å risikere at vi må avslå søknaden på grunn av ulikhetene, eller at vi sender inn bekymringsmelding til tilsynsavdelingen i Plan- og bygningsetaten om de søknadspliktige forholdene.
Hvem skal signere på søknaden?
Reseksjoneringens omfang vil avgjøre hvem som skal signere søknaden og hvem som eventuelt skal gi sitt samtykke til den. Ved endringer som direkte berører en seksjon som for eksempel endring i seksjonsgrensen, endring av formål og endring av brøk, må berørte seksjonseiere skrive under på reseksjoneringssøknaden.
Dokumentavgift ved endring av brøk
Sameiebrøk viser hvor stor del av eiendommen den enkelte huseier kan disponere og har ansvar for. Dersom reseksjoneringen går ut på å endre brøken til en eller flere seksjoner, må det i de fleste tilfeller betales dokumentavgift til Kartverket. Dette er fordi endring av brøk anses som en verdioverføring. Avgiftsgrunnlaget skal føres inn i pkt. 5 i reseksjoneringssøknaden.
Beregningen av avgiftsgrunnlaget skal gjøres i henhold til Kartverket sin veiledning: Rundskriv for Tinglysingen | Kartverket.no. Teksten angående dokumentavgift kan legges ved som et vedlegg til søknaden dersom det er for liten plass i skjemaet. Ta kontakt med Kartverket ved spørsmål angående dokumentavgiften og utregningen av denne.
Andre kriterier og vilkår
Det er også flere andre kriterier og vilkår til en reseksjoneringssøknad. De fleste av disse er gjentatt i søknadsskjemaets pkt. 7. Der finner du hjelp for å sjekke at viktige kriterier er oppfylt. Dersom ikke alle punktene er krysset av og oppfylt, vil ikke søknaden om reseksjonering kunne godkjennes.
Dersom det er mangler i saken vil vi informere deg om dette. Frist for retting er normalt 1 måned.
Søknad om reseksjonering må sendes inn i 3 eksemplarer, og minst ett av eksemplarene må ha originale underskrifter.
Søknad om reseksjonering (regjeringen.no)
Kommunens veiledning til utfylling av skjema:
Departementets veiledning om utfylling av skjema: veiledning-til-utfylling-av-soknadsskjema-reseksjonering-.pdf (regjeringen.no)
Dersom seksjonene skal ha nye eller endrede tilleggsarealer utendørs, må du be om oppmålingsforretning. Denne rekvisisjonen sendes inn som vedlegg til reseksjoneringssøknaden. Bruk følgende skjema: Rekvisisjon av oppmålingsforretning - ikke-søknadspliktige tiltak | Kartverket.no
Ved klage på et reseksjoneringsvedtak brukes dette skjemaet: Klage på vedtak
Søknaden om reseksjonering må ha originale underskrifter, og kan derfor ikke sendes digitalt. Vi ber om at søknaden kun sendes pr. post, og ikke på e-post i tillegg.
Søknaden med vedlegg sendes til
Plan- og bygningsetaten
Postboks 7700
5020 Bergen
Bergen kommune skal behandle reseksjoneringssøknaden og registrere seksjonene/endringene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden er mottatt.
Dersom noe i søknaden må rettes, er kommunens svarfrist fra og med datoen for mottatt rettet søknad. Etter at søknaden er godkjent og matrikkelført må den ligge hos kommunen til klagefristen er gått ut (3 uker) før den sendes til tinglysing.
Dersom du skal klage på vedtaket, må dette gjøres innen tre uker fra du mottar vedtaket. Klagen sendes til Plan- og bygningsetaten. I klagen skal du angi hva du ønsker endret i vedtaket og begrunne dette. Ta kontakt med Plan- og bygningsetaten dersom du trenger veiledning.
Statsforvalteren i Vestland er klageinstans. Før klagen eventuelt sendes dit, skal Plan- og bygningsetaten vurdere om det er grunn til å endre vedtaket. Dersom vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Statsforvalteren.
Tjenesten er gebyrbelagt. Se Gebyrforskriften 2025 , kapittel 5.
Kontakt Plan- og bygningsetaten