7. juni markerer Unionsoppløsningen med Sverige. Plutselig ble Norge i 1905 et selvstendig kongedømme. I Hålandsdalen hører man innimellom utsagn ute i vårt frie klasserom, «hvorfor må vi gå på denne turen?». Svarene er jo mange. Veldig mange. Svaret du velger varierer fra elev til elev. Situasjonen du står i. Noen ganger tillater forholdene å dra tiden tilbake til 1905.
Denne uken har vi hatt undervisning i krigshistorie og livet under middelalderen. Elevgruppen ble delt i to, og fikk både tirsdag og torsdag totaldager ute i det fri. Bygdedag hadde vi onsdag med yrende produksjon. Sommerferien nærmer seg, og sånn sett skulle vi gjerne hatt litt finere vær. Men vi har fått litt av alt, akkurat slik en leirskoleuke skal være.
Identitet. Vi er tilbake til 1905. En av årsakene til at vi går denne turen er at landskapet, fjellene, dalene, fjordene, havet, viddene og skogen er Norge. Når vi plutselig sto på egne bein, var naturen et sted vi kunne trekke oss tilbake. Noe som gav oss tilhørighet. Føle på ro. Vite at dette, er stedet jeg kommer fra. Dette er mitt hjem.
Da fredagen kom, ble uken avsluttet med et besøk i gamlekirken på Holdhus. I kjent stil, før lunsjen ble gjennomført og bussene sto klare til avgang. Så kan vi prøve på søndag å huske at vi er heldige, veldig heldige som har mulighet til å oppleve det som faktisk er Norge. Der vi hilser på de som kommer vår vei.
Til elever og lærere fra Landås, tusen takk for en flott uke!