Føringer slik man pleier å ha med i kulturminnegrunnlag er derfor lite fruktbare. I dette kulturminnegrunnlaget påpekes hvilke umistelige kulturminner som er registrert innenfor tiltaksområdet og andre kulturminnestrukturer som vil måtte regnes som tapt ved gjennomføring av en vedtatt plan.
Vossebanetraséen som også er museumsbane regnes som et kulturminne av nasjonal karakter. Ved den foreslåtte utbyggingen av godsterminalen så vil man måtte legge om traséen innenfor området. Strekningen innenfor planområde vil da ikke lengre være et kulturminne og banen som helhet vil bli svekket som et nasjonalt kulturminne.
Postveien til Christiania ble i sin tid ført igjennom området. Det har bare delvis vært mulig å fastslå en sikker trasé. I rapporten påpeker vi tre mulige historiske veifar etter postveien. Alle disse vil bli påvirket av tiltaket. Godsterminalen vil derfor svekke kulturmiljøet og kanskje utslette deler av kulturminnet den Christianske Postvei.
Eldste gårds/bebyggelses struktur innenfor området er tunet til 289/3. Dette tunet utgjør et sammenhengende anlegg. Denne bygningstradisjonen er meget gammel og strekker seg tilbake til middelalderen. At tradisjonen varer helt fram til 1864 når disse bygningene ble bygget er sjeldent, og vi har få slike sammenhengende anlegg igjen i Bergen.
Området rundtJanusfabrikken er den viktigste bebyggelsesstrukturen som blir påvirket av godsterminalen. Janusfabrikken blir ikke direkte berørt av godsterminalplanene, men ligger så nært at den vil bli berørt visuelt. Fabrikken har også vært viktig i forhold til boligbyggingen i området. På grunn av støysoneproblematikk vil sannsynligvis en rekke bolighus tilknyttet fabrikken miste sin funksjon, også dette er uheldig sett i et kulturminneperspektiv.
Vedlegg