Hvorfor kartlegges skredfare?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlegger hvert år utvalgte områder i landet for å vurdere skredfare. Områder blir valgt ut når det finnes eksisterende bebyggelse i nærheten av bratte skråninger eller terreng med potensiell skredfare (såkalte aktsomhetsområder).
- Kartleggingen gir bedre kunnskap om hvor det kan være fare for snø-, sørpe-, stein-, jord- og flomskred
- Dette gir et viktig grunnlag for både beredskap og fremtidige byggesaker
Skredfarekartlegging av Arna og Åsane i 2025
I 2025 er det gjennomført skredfarekartlegging i Arna og Åsane bydel. Kartleggingen er finansiert av NVE og innebærer ingen kostnader for innbyggerne. Følgende områder er undersøkt:
- Jordal
- Ervik
- Morvik
- Salhus
- Breistein
- Ytre Arna
- Åsheimdalen
- Takkvam
- Romslo
- Risnestangen
- Trengereid
Du kan lese resultatene fra kartleggingen i kartet, en enkel kartfortelling eller hele rapporten:
- Åpne faresonekartet i Bergenskart (kartvisning)
- Se kartfortellingen med en enkel kartoversikt (tekst med kart)
- Les hele rapporten fra NVE (rapport, PDF)
Hva betyr det for deg som bor i et kartlagt område?
- Faresonekartet viser hvor det ikke er trygt å bygge.
- I mange tilfeller blir områder «friskmeldt» for potensiell skredfare.
- I byggesaker må eiere normalt selv bestille og betale for
- skredfarevurdering. Denne kartleggingen gjør at du slipper å gjøre dette selv.
- Dersom eiendommen din ligger i en faresone, kan skredfaren begrense hva som kan bygges. På generelt grunnlag anbefales det ikke bygging i fareområder, da sikringstiltak kan være store og kostbare konstruksjoner. Sikringstiltakene krever kontinuerlig ettersyn og vedlikehold for at effekten skal opprettholdes.
- Vi vil ikke kreve at du skal utføre sikringstiltak for eksisterende bebyggelse, men vil likevel anbefale deg å vurdere behovet. Dersom faren knyttes til naturlige forhold på naboeiendom, er det uansett du som er ansvarlig for å sikre din egen eiendom.
- NVE har støtteordninger for sikring av eksisterende bebyggelse, som det er mulig å søke om i de tilfeller der faren er betydelig og kostnaden svært høy. Kriterier og søknadsprosess kan du lese mer om her.
Slik leser du et faresonekart
Skredfarekartleggingen tar utgangspunkt i krav for sikkerhet mot skred for nye byggetiltak, og er inndelt i ulike faresoner basert på hvor sannsynlig det er at byggeområdet blir rammet av skred. Bygninger er delt inn i tre ulike sikkerhetsklasser (S1-S3), og de ulike faresonene er tilknyttet en sikkerhetsklasse som kan tillates.
- Rød sone: Svært høy sannsynlighet (mer enn ett skred per 100 år). Her tillates ikke nye bygg.
- Oransje sone: Sannsynlig at skred forekommer (mer enn ett skred per 1000 år). Her kan mindre tiltak, som mindre bruksendring og tilbygg, garasje, uthus eller lignende være tillatt (S1).
- Gul sone: Lavere sannsynlighet (mer enn ett skred per 5000 år). Her kan boligbygg med inntil 10 boenheter tillates (S2).
- Ingen farge: Her er sannsynligheten for skred svært lav (mindre enn ett skred per 5000 år. Større boligbygg, skoler, sykehus osv. kan bare tillates i disse områdene (S3).
En garasje kan for eksempel tillates i et område hvor det ikke er trygt å bygge en skole. Dette er fordi man godtar en høyere risiko for skred i områder uten personopphold. Grensene for akseptabel risiko er nasjonalt bestemt i Byggteknisk forskrift.
Du kan lese mer om kartlegging av skredfare i bratt terreng på NVE sine hjemmesider.
Ofte stilte spørsmål og svar
Har du spørsmål utover det som står her om skredfare, byggesaker eller sikringstiltak? Gå til spørsmål og svar.