I Bergen er det mange ildsjeler som vedlikeholder turstier og tilrettelegger i friluftsområder. Bergen kommune er glad for dette og har derfor utarbeidet en veileder for tilrettelegging for friluftsliv.
Fullversjonen av veilederen kan lastes ned nederst på denne siden.
I Bergen kommune har vi sett en økende interesse for tilrettelegging av friluftsområder blant frivillige og dugnadsgrupper. Mange ganger er dette gode initiativer som kommunen er glad for at noen griper tak i. Målet med denne veilederen er å forklare hvordan man forholder seg til byggesøknadsprosessen og kommunen som grunneier. Slik vil vi sikre et godt samarbeid mellom frivillige dugnadsarbeidere og kommunen på friluftsområdet.
Tilrettelegging for friluftsliv er viktig for å gi tilgang til attraktive naturområder, og sikre gode opplevelser og folkehelse. Dette gjør at vi kan oppleve natur, stillhet og plante-, dyre- og fugleliv. Vi er heldige som får lov til å benytte naturen til rekreasjon, og derfor må vi ta vare på den – både for artene som lever der og ikke kan tale sin sak, og for våre fremtidige generasjoner. Dette underbygges av Grunnloven § 112 som sier at «Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blit haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.».
De siste årene har ivaretakelse av naturen fått økt oppmerksomhet i friluftslivforvaltningen, og friluftsliv og natur ses nå som en helhet. Der man tidligere etablerte turveier med masseuttak, duk og grus, forsøker vi nå å tilrettelegge mer naturvennlig som å for eksempel utbedre eksisterende stier, benytte materialer som finnes i området fra før og gjøre tilrettelegging som kan reverseres. Ved god tilrettelegging for friluftsliv tar vi både vare på naturen og det biologiske mangfoldet.
Bergen kommune har mange hensyn å ta når det gjelder tilrettelegging i friluftsområder. Kommunale friluftsområder skal være åpne for allmennheten og fri for kommersialisering. Det er Bymiljøetaten som forvalter Bergen kommunes friluftsliv- og naturområder.
Bymiljøetatens utgangspunkt er at tilrettelegging for friluftsliv skal skje på naturens premisser. Dette betyr at vi skal respektere og bevare naturen, samtidig som det tilrettelegges. Det gjelder å finne balansen mellom menneskelig aktivitet og bevaring av naturmiljøet. Fremmedelementer (for eksempel kunstinstallasjoner) i naturen som ikke bidrar til å forbedre ferdselen, kan derfor være problematiske.
Totalen av tilrettelegging og hvor det gjøres må tas hensyn til. En enkel benk er ikke inngripende i seg selv, men når det tilrettelegges i et område hvor det ikke finnes noe fra før, forsvinner opplevelsen av å være i «villmark». Det er derfor en balansegang om hvor, og hvor mye det skal tilrettelegges.
Det er mye en kan gjøre uten å søke kommunen om lov. Det kan for eksempel være tiltak som anses som vedlikehold, eller som påvirker omgivelsene i veldig liten grad.
Andre tiltak er søknadspliktige. Det er de som skal utføre tiltaket som må undersøke om det er søknadspliktig. Du finner mer informasjon om lover og regler i kapittelet “lover og regler”.
I alle tilfeller må man huske at man alltid trenger tillatelse fra grunneieren. Hvis du ikke vet hvem som er grunneier, kan du få hjelp i kapittelet “nyttige resurser".
Her er noen eksemple på hva som er søknadspliktig, og hva som ikke er det:
Skilting med turskilt er ikke søknadspliktig.
Det er normalt ikke søknadspliktig å sette opp benker og bord, med mindre det støpes et fundament som ikke kan reverseres.
Mindre dreneringstiltak kan utføres uten søknad, så lenge det ikke kan føre til skade på natur. Dette gjelder enkle grøfter i og ved eksisterende stier, for å fjerne vann fra stien. Større dreneringstiltak, med mye graving og nedlegging av rør, er søknadspliktig.
En tilrettelagt bålplass med sitteplasser rundt er i utgangspunktet ikke søknadspliktig.
Selv om etablering av bålplass ikke er søknadspliktig, så er det mange hensyn å ta og mye ansvar for videre oppfølging av bålplassen. Brannsikkerhet må stå i fokus. For eksempel må man tenke på at avstanden til vegetasjon er tilstrekkelig for å unngå at brann sprer seg.
Bymiljøetaten samarbeider med brannvesenet om oppfølging og beredskap av bål- og grillplasser på kommunale eiendommer. På grunn av ansvaret og oppfølgingen som kreves av bålplasser, så tillater ikke Bymiljøetaten etablering av bålplasser på kommunal grunn. Dette inkluderer også bålpanner eller lignende.
Vår definisjon av klopper/trevei er gangbane i tre på bakken, med maksimal bredde på 80 cm. Den kan også fungere som en mindre bro over en bekk eller lignende. De skal ikke være forankret med et fundament. Formålet med klopper skal i hovedsak være å hindre slitasje i naturen ved å holde ferdselen konsentrert, da særlig i bløte partier som myr.
Å legge ned klopper i eksisterende tursti er ikke søknadspliktig. Dersom det etableres sammenhengende klopper på flere hundre meter i forbindelse med etablering av ny turtrasé, vil det være søknadspliktig.
Etablering av sti er ikke søknadspliktig, så lenge det blir utført på en naturvennlig måte og ikke fører til større inngrep. Dette gjelder for eksempel etablering av en sti som innebærer små fysiske inngrep, og kun omfatter rydding av vegetasjon og mindre dreneringstiltak. Tilrettelegging med stor grad av steinnedlegging, grusing og lignende er søknadspliktig.
Å etablere ny turvei ved masseutskiftning (påfylling og flytting av masser) er søknadspliktig. Det samme gjelder masseutskiftning av en eksisterende turvei. Ny turveitrasé må også inngå i reguleringsplan.
Det er ikke søknadspliktig å lage trapper av steiner som allerede finnes i området, så lenge det gjøres i et begrenset omfang. Dette vil anses som «enkel tilrettelegging». Etablering av større, sammenhengende trapper, som for eksempel «sherpatrapper», er søknadspliktige. Steintrapper av stort omfang krever også reguleringsplan.
Trapper på terreng er ikke søknadspliktige. Større trapper, som ikke ligger på terreng, regnes som en konstruksjon. Dette vil være søknadspliktig. Trapper av dette omfanget regnes ikke som «enkel tilrettelegging» og vil være i strid med formålet for området.
En bro innebærer ofte utfordringer med tanke på person- og konstruksjonssikkerhet og kan ha påvirkning på omgivelsene. I utgangspunktet er derfor en bro søknadspliktig.
Vedlikehold av eksisterende bro er ikke søknadspliktig, men dersom vedlikeholdet innbefatter reparasjon av bærende konstruksjon eller fundament, er det søknadspliktig.
Gapahuk kan være alt fra en enkel oppføring av greiner, til et bygg med vegger og tak. Sistnevnte er søknadspliktig. For etablering på kommunal grunn er det føringer for hvordan en gapahuk skal utformes.
Kunst som utplasseres i naturen må vurderes etter plan- og bygningsloven sine generelle regler, det vil si konstruksjoner og byggverk. Naturlig tilhørighet og materialvalg må også vurderes. Det er den enkelte sitt ansvar å forsikre seg om hvorvidt tiltaket er søknadspliktig.
Utplassering av kunst på kommunal grunn krever egne vurderinger som Bymiljøetaten kan veilede om.
Flere mindre tiltak som ikke er søknadspliktig i seg selv, kan utløse søknadsplikt når de samlet sett fører til en vesentlig endring i området. Dette gjelder særlig når et uberørt område endres til å bli et sted for lek og rekreasjon. Ved slike større tiltak må det tas hensyn til hvor stort inngrep som blir gjort i terrenget, og om dette er noe som kan fjernes eller vil etterlate varige spor.
Enkelte mindre tiltak kan tillates uten reguleringsplan, men da av begrenset omfang. Større tilretteleggingstiltak, som store steintrapper og nye turveier, skal inngå i en reguleringsplan.
Når en driver dugnadsarbeid er det viktig å tenke gjennom at en er ansvarlig for sikkerheten, både når det gjelder selve arbeidet og for det ferdige tiltaket.
Med mindre noe annet avtales, er utgangspunktet også at man blir ansvarlig for drift av tiltakene som etableres.
Dette betyr at dere må sørge for at arbeidet blir gjort på en trygg måte, og at det ferdige resultatet er sikret for bruk av allmennheten. Dette betyr også at tiltaket skal holdes vedlike, og at det må påregnes at tiltaket må fjernes dersom det ikke lenger er sikkert eller tilstrekkelig vedlikeholdt.
På kommunal grunn vil kommunen ofte inngå en avtale om det videre ansvaret for det som etableres, slik at dette er avklart og ryddig for alle parter.
Hvis dugnadsarbeid skal foregå på kommunal grunn, må du kontakte Bymiljøetaten med e-post til: bymiljoetaten@bergen.kommune.no.
Dersom det gjelder et tiltak som er søknadspliktig, enten det krever byggesøknad eller dispensasjon fra arealplan, skal søknad sendes til Plan- og bygningsetaten. Du kan sende e-post til postmottak.planogbygg@bergen.kommune.no.
Når Plan- og bygningsetaten mottar en byggesøknad som gjelder et kommunalt friluftsområde, må Bymiljøetaten i forkant ha gitt en tillatelse som grunneiers representant dersom de er ansvarlig for området det søkes om tiltak på.
I plan- og bygningsloven stilles det krav om at et kvalifisert foretak må sende inn byggesøknad. Dette innebærer at foretaket kan påta seg ansvarsrett for prosjektering og utførelse av tiltaket.
Dersom du har spørsmål utover det veilederen svarer på, kan du ta kontakt med Plan- og bygningsetaten eller Bymiljøetaten.
For byggesak er saksbehandlingen gebyrbelagt. Dette inkluderer også en eventuell avvisning, eller om søknaden trekkes. Gebyrregulativet finner du på Plan- og bygningsetatens nettsider.
Plan- og bygningsetaten har en ordning der frivillige organisasjoner og dugnadsgjenger kan søke om refusjon av kostnader knyttet til saksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Ordningen har per i dag en årlig tildeling på cirka 100 000 kroner. Det er prinsippet om “førstemann til møllen” som gjelder. Kontakt Plan- og bygningsetaten for mer informasjon.
Normal saksbehandlingsfrist for byggesøknader er 12 uker. Dersom søknaden krever en dispensasjonssøknad, kan saksbehandlingen ta mer tid. Det finnes unntak som gir en saksbehandlingsfrist på 3 uker. Du kan lese mer om saksbehandlingsfrister på Plan- og bygningsetatens nettsider.
Hva arealene som ligger innenfor kommunegrensen skal brukes til, er bestemt av bystyret gjennom kommuneplanens arealdel.
Hele kommunen er delt inn i ulike arealformål. Videre er deler av kommunen delt inn i kommunedelplaner og mer detaljerte reguleringsplaner.
Arealformålene forteller hvilken bruk eller funksjon arealet skal ha.
Du kan sjekke hvilke arealformål som gjelder for aktuelle områder i Bergenskart.
Dersom tiltaket kommer i strid med arealformål og bestemmelser i arealplaner, kan løsningen være å søke om dispensasjon. I utgangspunktet skal dispensasjoner unngås, og i stedet bør tiltaket tilrettelegges på andre måter. En dispensasjonssøknad må være godt begrunnet om den skal innvilges, og det er også en forutsetning i behandlingen av saken at fordelene med tiltaket skal være større enn ulempene.
Landbruk, natur- og friluftsliv (LNF)
De områdene som er aktuelle for å gjennomføre tiltak i, er i hovedsak områder som er avsatt til arealformål Landbruk, natur- og friluftsliv, forkortet til LNF i kommuneplanens arealdel.
Innenfor LNF-formålet kan det tillates enkel tilrettelegging for friluftsliv, forutsatt at det tas hensyn til landbruk, natur- og kulturmiljø og landskap, eller en kombinasjon av disse.
Grønnstruktur (G)
Noen områder er avsatt til grønnstruktur. Dette arealformålet skal sikre at de eksisterende grøntområdene i tilknytning til bebygde strøk er tilgjengelige for allmennheten.
Det er i utgangspunktet ikke tillatt å gjennomføre tiltak innenfor et grønnstrukturområde, med mindre tiltaket er egnet til å fremme grønnstrukturen. Underformål, hensynssoner og bestemmelser til arealformålet er avgjørende for hvilken grad av tilrettelegging som er tillatt.
Underformål
Underformål kan for eksempel være naturområde eller friområde. Naturområde brukes når formålet er å bevare naturtyper. Friområde brukes når området er tenkt som mer egnet for opparbeidelse til allmenn bruk og opphold, for eksempel til lek og annen fysisk aktivitet.
Bestemmelser
Alle arealplaner består av et kart og et sett med bestemmelser. Bestemmelsene supplerer arealformålet, og detaljerer hva arealet kan brukes til, og hva som ikke tillates.
Hensynssoner
Områder kan være del av en av en hensynssone. Det betyr at man i området skal ta særlig hensyn til andre interesser, som landbruk, friluftsliv (byfjellene), landskap (funksjonell strandsone eller inngrepsfri natur) og naturmiljø.
I LNF-områder er det en byggegrense på 100 meter langs sjø og 50 meter langs vassdrag. Et unntak her er byggegrensen til Osvassdraget som er på 100 meter. Her kan det imidlertid tillates naturvennlig tilrettelegging for å ivareta allmenne friluftsinteresser.
Noen tiltak er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Med “tiltak” etter loven menes oppføring, rivning, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep.
Alle inngrep og tiltak i naturen påvirker omgivelsene på en eller annen måte. Det som fremstår som en fordel for noen, kan være til ulempe for andre. Grunneier, brukere og mer allmenne interesser som for eksempel friluftsliv, kan ha ulike behov som skal ivaretas i en søknadsprosess på en god og fremtidsrettet måte. Dette står i formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven § 1-1: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner.
Søknadsplikten skal sørge for at tiltaket vurderes etter de lovene og reglene som gjelder. Noen tiltak er unntatt fra søknadsplikt. Det er de som skal utføre tiltaket som må undersøke om det er søknadspliktig. Du finner veiledning om dette i kapitelet “hva må dere søke om?”.
Vannressurslovens formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.
Et moment i loven det er spesielt viktig å tenke på i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv er kantvegetasjonen ved vann eller langs elver og bekker. Om kantvegetasjon sier § 11 «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr».
Kantvegetasjon har en viktig funksjon langs vassdrag som leveområder for planter og dyr. Den skaper gode oppvekstsvilkår for fisk, den bidrar til å sikre bredden mot utrasing og binder partikler og forurensing før det når vannet. For vilt, fisk, krepsdyr og insekter betyr kantvegetasjon næringstilførsel fra planterester, samtidig som trær og busker skaper skjul og skygge. Kantvegetasjon har derfor et særlig vern.
Skjøtsel i kantsonen er tillatt, men det må ikke skade kantsonens økologiske funksjon.
Bymiljøetaten kan veilede om lovverket og utgangspunktet er at kantsonen i størst mulig grad skal være upåvirket. Dersom det er aktuelt å søke om å fjerne kantvegetasjon som går utover skjøtsel som er tillatt, er Statsforvalteren i Vestland riktig instans: Kantvegetasjon langs vassdrag | Statsforvaltaren i Vestland (statsforvalteren.no) .
Fra ide til klopp - En veileder for dugnadsgjenger. Utarbeidet av GC Rieber fondene:
Merkehåndboka: En altomfattende veileder om tilrettelegging for friluftsliv. Utarbeidet av Den Norske Turistforening, Innovasjon Norge og Friluftsrådenes Landsforbund.
Naturligvennlig tilrettelegging for friluftsliv: Veileder om hvordan tilrettelegging kan skje med minst mulig miljøbelastning. Utarbeidet av Miljødirektoratet.
Bergenskart: Diverse kart som kan være relevant for deg som skal tilrettelegge for friluftsliv.
Byfjellstandard: Bymiljøetatens egen standard for hvordan tilrettelegging skal utformes. Listen skal etter planen revideres og kan ikke brukes som en liste for tiltak som ikke er søknadspliktig.
Veilederen i sin helhet:
For å finne ut hvem som er grunneier kan norgeskart.no benyttes med følgende prosedyre:
