Gjennom venner kjente Guri Bøe til systuen ved Åsane frivilligsentral. Det var en ledig plass der da hun skulle bli pensjonist, men den ukentlige aktiviteten hun så frem til måtte vente. Covid-19 stengte verden kort tid etter at hun sluttet i jobben ved Grunnskolen for voksne.
Behov for forventninger
– Det var en stor overgang. Jeg hadde vært i forpliktende arbeid siden jeg var 16 år, og plutselig var det ingen som forventet noe av meg. Det jeg trodde jeg skulle starte med, var stengt.
Bøe mistet alt samtidig. Hun følte seg innestengt, isolert og ubrukelig. Hadde hun hatt anlegg for depresjon hadde hun nok blitt deprimert, forteller hun.
– Jeg er skrudd sammen slik at jeg trenger at noen forventer at jeg skal bidra med noe, eller møte opp et sted. Det driver meg.
Hjelpe andre, sammen med andre
For noen er det perfekt å kunne sitte lenge med avis og morgenkaffe, gå en tur og lese en bok. Det passer ikke for Guri. For henne er det ingen god dag hvis hun ikke har fått utrettet noe. Heldigvis var plassen i systuen fortsatt ledig da verden åpnet opp igjen. Hun har alltid hatt interesse for søm, og hos frivilligsentralen kan hun bruke ferdighetene sine til å hjelpe andre, sammen med andre. Fire blide damer har sine faste plasser i systuen, der folk kan komme og få reparert eller sydd om plagg for en billig penge.
Det sosiale fellesskapet mellom de fire gir Bøe mye. Det er fint med den faste avtalen hver uke, og om hun uteblir uten å gi beskjed vil de andre etterlyse henne. I tillegg er det hyggelig å treffe alle «kundene» som hun får hjelpe. Inntektene fra reparasjonene går direkte til et veldedig formål. All innsats hos sydamene er frivillig. For Bøe og hennes nye «kolleger» er ingen jobb for liten, eller for stor.
– Det er ikke mange ganger vi har sagt nei til noen. Det eneste vi ikke tar er bunader. I dag tidlig kom det inn en mann som skal i konfirmasjon i helgen, og som plutselig hadde oppdaget at dressen var blitt for stor. Da prioriterte vi ham, for han måtte jo få komme i konfirmasjon, forteller Guri.
Bidra med det du kan
I arbeidslivet var Guri leder med personalansvar. Der var hun opptatt av medarbeidernes psykiske helse. Hun har alltid hatt tro på at det å gå på jobb er sunt, og at alle kan bidra med det de klarer, i forhold til hvor syke eller dårlige de er. Det tror hun også gjelder for pensjonister.
– Alle trenger å ha noen rutiner som innebærer andre folk enn bare oss selv. De fleste av oss er friske når vi går av med pensjon. Vi har fortsatt mye kompetanse og kunnskap som kan brukes. Jeg tror ikke det er meningen at vi skal legge inn årene til alt, avslutter Bøe.
LES OGSÅ: